Starter det nye året med å være litt fornøyd med meg selv. Innlegg nummer 750 og det til tross for at telleren på Google sier at nesten ingen leser dem. Jeg gjør det i alle fall om det bare er for å sjekke hvor mye jeg har skrevet feil. Siden det er et aldri så lite jubileum skal jeg skrive om en av mine mange favoritter. Har nevnt ham før, men jeg har ikke skrevet så mye om denne serien. I hvert fall kunne jeg ikke finne spesielt mye om den når jeg søkte gjennom bloggen.
Vel, Mike Grell ble født i 1947 og begynte å som tegner i 1972 som assistent på avisserien Brenda Starr og den synes jeg å huske har kommet ut på norsk, men om den fikk et annet navn her hjemme husker jeg ikke. I 1973 fikk han jobb hos DC og det var da han begynte å tegne Superboy og The Legion of Superheroes og det tok forbausende kort tid før disse historiene dukket opp i det norske Superboy bladet. Ung og mye dummere som jeg var på denne tiden var jeg allikevel ikke så dum at jeg ikke så at Grell var One of a Kind (nynorsk) og han ble dermed min definitive favoritt. Og det var han i grunnen ganske lenge. Senere dukket andre serier tegnet av ham opp i Lynvingen og Gigant.
Han har tegnet avisstripen Tarzan og med det kom han i samme selskap som storheter som Hal Foster, Burne Hogarth og Russ Manning. I 1982 skapte han serien Starslayer og den kom ut med 6 hefter på det nystartede og altfor lille, men veldig ambisiøse, forlaget Pacific Comics. Serien ble senere overtatt av First Comics og da overtok John Ostrander og Timothy Truman, som senere introduserte karakteren Grimjack i denne tittelen. Starslayer er en intergalaktisk sjørøverhistorie og hvor hovedpersonen selv, Torin Mac Quillon, er en keltisk kriger fra romertiden som er blitt hentet til denne fjerne fremtiden. Ikke den aller beste historien skrevet, men god underholdning og glimrende tegnet av Grell (og senere Truman).
Senere hos First skapte Grell serien Jon Sable, Freelance (1983). Hvor hovedpersonen først mister hele sin familie og etter å ha hevnet dette blir en leiesoldat med klare prinsipper m.h.t. hvilke oppdrag han tar. Hans alter ego blir den eiegode, og etter hvert meget leste, barnebokforfatteren B. B. Flemm. Med Jon Sable klarte Grell å lage en spenningsserie som både var gruelig bra, som var samfunnsaktuell (hvor Grell stod politisk kunne vel til tider være litt betenkelig) og hvor han fikk vist hvilken glimrende forfatter han er. Denne serien ble av en eller annen grunn aldri gitt ut på norsk, mens en rekke avsnitt kom på et av den svenske tegneserieforkjemperen Horst Schröders forlag. Biblioteket har en samling med de første 16 heftene. Anbefales!
Grell hadde tidligere tegnet Grønne Pil hos DC og i 1987 kom han tilbake og tegnet og skrev den fantastiske 3 hefter Prestige Format serien Green Arrow: The Longbow Hunters. Grønne Pil er aktuell i tv-serien Arrow (som nå går på onsdager kl. 2300 på TV2 Zebra) og hvor Grell har vært så vidt innblandet. The Longbow Hunters introduserer en mørkere utgave av denne karakteren og en kan gjerne si at dette er superheltserier for de litt mer voksne. Uansett, serien var glimrende og den kom på norsk i Thriller 5-89 til og med 5-90. Etter dette ble han manusforfatter på den nylig oppstartede månedlige serien med Green Arrow. I 1993 kom Green Arrow: The Wonder Year, en fire hefters miniserie. Tegnet av Gray Morrow og hvor figurens opprinnelseshistorie blir fortalt på ny.
Så kommer 90-årene og Grell forsvinner litt ut i periferien. Han skapte Shaman`s Tears for Image Comics og det kom 13 hefter i perioden 1993-95.. Hvor hovedpersonen er halvt indianer og halvt irsk. Denne serien har fokus på naturvern og urbefolkningens kår, men det var vel ikke det publikum ville ha (og er litt i tvil om de ville ønsket det nå). I 1996 kom de to første heftene om innbruddstyven Maggie the Cat. En av karakterene som først dukket i Jon Sable. Denne serien ble aldri fullført.
I 1997 ble han gitt muligheten til å lage en tre hefters miniserie hos Todd McFarlane og han fikk da også bruke dennes karakter Spawn. Spawn hadde i flere år vært USA`s mest solgte seriehefte og det var ikke alle forunt å få låne McFarlane`s bidrag til det mer middelmådige innenfor tegneserieindustrien. Grell tok utgangspunkt i Dracula-legenden og Spawn: The Impaler ble en nydelig tegnet/skisset historie. Da var det synd at selve fortellingen var litt over lavmål. Her ender gjennomgangen av Grells karriere og i neste innlegg skal jeg skrive om den serien jeg hadde tenkt å skrive om her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar