Hva jeg har lest siden sist (5)

Det er januar og salg og jeg har vært på Outland, to ganger! Nå vet jeg ikke helt om dette gjelder alle, men det er utrolig hva jeg kjøper bare det er billig. Noe som gjenspeiler seg til en viss grad med hensyn til hva jeg kjøpte. Det var ikke noe som var direkte dårlig, men mer ting jeg aldri ville vurdert å kjøpe til full pris og heller ikke så nødvendigheten av å få lest. Så endte en opp med å ha kjøpt disse seriene og etter at den umiddelbare gleden har gitt seg litt setter en seg ned og begynner å lese.

Captain America ble skapt av Joe Simon og Jack Kirby tilbake i 1941 og fremstod siden som poster boyen for The American Way. Idealer som er blitt mer og mer utvannet siden. I følge Kurt Vonnegut jr. døde den amerikanske drømmen i 1865. Så for noen år siden kom samlingen The Death of Captain America ut på norsk i forbindelse med filmen Captain America: The First Avenger. Og så kjøpte jeg en samling fra Marvel med utgivelsene Captain America: Two Americas, også på salg hos Outland. Nå sist kjøpte jeg vitterlig tre til (pluss en skrevet av Jason Aaron forfatteren av Scalped). Disse var: Captain America: Road to Reborn, Captain America: The Trial of Captain America og Captain America: Prisoner of War.

Felles for disse samlingene er at de alle er skrevet av Ed Brubaker (Criminal og Fatale og en masse annet). Han har denne evnen til å gjøre det gråsteinsgråe til skinnende gull og det er ikke double. Nå er han ikke den første som gjør Captain America til interessant lesning, Mark Waid gjorde det samme på 90-tallet, men gjennomgangstemaet i Brubaker`s versjon er grimmere og mer realistisk. Det amerikanske samfunnet han viser oss er mer fascistisk orientert og med en uopplyst opinion som er villig til å la seg lure hele tiden. Og hele ideen med en Captain America virker da mye mindre latterlig.

Å gjenfortelle noe av handlingen blir en altfor langdryg affære, men så mange gjenoppstandelser en har sett i denne serien, gjør mannen fra Nazareth til en amatør. Og en klarer aldri helt å styre unna dette patriotisk svulstige som bare virker kvalmende. Allikevel er det å lese Brubaker, og han har fått med seg en rekke virkelig bra tegnere, belønning nok i seg selv og en overser snart disse pålagte tilløpene av nasjonalt selvskryt. Alt i alt er disse samlingene vel verdt å lese sammenlignet med nesten alt annet som utgis. Og det kommer altfor mange titler med disse mer eller mindre overmenneskene.