Hva jeg har lest siden sist (6)

Tilbake i 1983 skjedde det mye når det kom til meg og min oppfatning av hva tegneserier kunne være. De to viktigste tingene var at kjøpte mitt første Heavy Metal og at Marvel`s Epic kom ut på norsk. Med Heavy Metal fikk jeg muligheten til og selv se hva som skjedde innen fransk-belgiske serier for et mer modent publikum og med Epic serier fra Marvel som ikke var superheltserier. Skjønt en av seriene i Epic nr. 1 var av Lee og John Buscema med Siver Surfer og Galactus. Det som slo en med seriene i Epic var at de var fantastisk tegnet og at historiene ikke alltid var det. Et av de definitive høydepunktene, hvor tegninger og historie begge var ypperlige, var Chris Claremont og John Bolton`s Marada-The She-Wolf.

Jeg har alltid trodd at det var bare to historier med krigerkvinnen Marada, på norsk i Epic og senere X-9 Spesial, men ettersom biblioteket har fått inn en samlet utgave av hennes eventyr viser det seg at det også finnes en tredje. For ikke å snakke om at historiene er fargelagte og jeg har bare lest dem i svarthvitt. Etter å ha lest denne tredje historien ble det mer forståelig hvorfor jeg ikke hadde lest den tidligere. Med en setting fra Tusen og en natt og med en ond trollmann koker det hele bort i eventyrklisjeer. Også synes jeg serien gjør seg mye bedre i svarthvitt.

Marada var i utgangspunktet ment å være Red Sonja, men siden filmen med Birgitte Nielsen ble lansert rundt tiden den første historien kom ut ble altså det forandret. Så handlingen gikk fra å utspille seg i Robert E howard`s tolkning av den Hyboriske tidsalder til romerriket. Hun er en datter av en Cæsar og har valgt å forlate Roma for godt. Første gang vi treffer henne er hun på besøk hos en gælisk konge. Hun blir voldtatt av en demon (dette ville aldri skjedd Red Sonja) og klarer å ta en grusom hevn. Neste gang treffer vi henne i Afrika hvor hun kommer i kontakt med en nubisk dronning og blir del av en jakt hvor hun er byttet. Så videre til Ali Baba-land.

Disse historiene er noe av det bedre Claremont har skrevet (han sier mer med mindre ord), synes nå jeg, og Bolton tegner hinsides en hver forstand. Som fantasy å regne er det vel ikke veldig originalt, men hvem bryr seg. Det at jeg har så gode minner om denne serien fra så langt tilbake har ingenting å si når det gjelder min vurdering av den. Claremont og Bolton samarbeidet senere på miniserien The Black Dragon.