tirsdag 8. april 2014

Going Underground (light) 1

Siden sist innlegg har jeg rukket å bli et år eldre og er bare måtelig fornøyd med det. For det andre har jeg igjen startet å lese bøker og det har tatt mye tid bort fra å få lest nye tegneserier. Det tredje er at jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive om. Det er mange ting å velge mellom, men ingenting som virkelig fenger. Eller at det blir en altfor omfattende oppgave siden vårslappheten har rammet meg hardt. Så var det hva jeg kom frem til.
Jeg er oppvokst på Sandnes og der kom ikke The Summer of Love (i en mer lokal og utvannet utgave) før på midten av syttitallet. Og etterdønningene gjorde seg ennå gjeldende lenge etter at jappetiden var kommet. Så som unge håpefulle gikk vi rundt og hørte på musikk som var populær på den tiden en ennå gikk i bleier. Tidlig på åttitallet fikk jeg jobb i en bokhandel og etter en stund fant jeg ut at det også gikk an å bestille tegneserier. De første jeg bestilte var album i en serie utgitt på det danske forlaget Interpresse. Serien het Underground og presenterte forskjellige amerikanske undergrunnserier.
Så en digresjon: En kjenning av meg hadde lenge samlet på amerikanske undergrunnserier og lot meg låne en hel bærepose av disse heftene. Mange av disse har jeg ikke fått lest siden og jeg var beæret at han lot meg få låne dem. Så var det en kveld jeg gikk og la meg. Men først skulle jeg lese litt på sengen. Jeg satte posen med serier ved siden av sengen og klarte nesten å sette halvliterglasset fylt med Nesquick på nattbordet. Posen fyltes med sjokolademelk og blant mange holdt for eksempel S Clay Wilson`s The Checkered Demon på å drukne. Kjenningen kringlevrei meg ikke, men insisterte bare på å få restene tilbake.
 Jeg fikk tak i fire av de fem først albumene (serien ble avsluttet med album nr. 18) og det var. Fritz the Cat av Robert Crumb. Crumb regnes vel som den viktigste undergrunntegneren, men selv har jeg aldri helt fått sansen for hans serier (det er jo noen unntak). Synes å huske at jeg virkelig likte dokumentarfilmen om ham og brødrene. Crumb fra 1994 og regissert av Terry Zwigoff. Det var to album med The Fabulous Furry Freak Brothers av Gilbert Shelton, med litt hjelp. Ham skal jeg skrive litt mer om siden og hans andre store serie, Wonder Warthog.
Til sist var det Rand Holmes` Harold Hedd. Dette var en serie som skilte seg ut med tegninger som var mindre karikerte og etter hvert utviklet han en veldig naturtro stil. Om det at han var fra Canada gjorde noen forskjell er vanskelig å si, men blandingen av komikk og en smule spenning var faktisk veldig okei. Blandet sammen med at hovedpersonen og de rundt ham var hippier og hadde et meget liberalt forhold til bevissthetsutvidende stoffer. Hovedhistorien i dette albumet går ut på å forflytte store mengder nyhøstet hamp fra Mexico og nordover i et britisk bombefly fra annen verdenskrig. Senere kom han med en serie om Hitlers kokain og viderverdighetene rundt det. Senere i karrieren konsentrerte han seg mer om rene horror-historier. Før han ble maler av surrealistiske bilder på heltid. Han døde i 2002 bare 60 år gammel.

Ingen kommentarer: