Når det å stå opp igjen blir en del av jobbeskrivelsen (2)

Kanskje en av de få tingene som har gått opp for meg den siste uken er at Greg Rucka og Michael Lark`s serie Lazarus er den beste serien jeg ikke abonnerer på selv. Denne innsikten kom til meg etter å ha lest tredje samling (heftene 10-15) av denne. Nå har jeg ikke skrevet om bok to, men den er også glimrende.



Der får en vite litt mer om de andre familiene, utenom Carlyle, som har delt verden mellom seg og gjort flertallet av verdens befolkning til leilendinger. Og hvordan noen av disse gjør sitt beste for å overleve. Hvor vår heltinne Forever finner noen som kan være mannen i hennes liv og blir gitt informasjon om sin egen opprinnelse som går på tvers av det hun alltid har trodd.

Bok tre starter med at en følger Jonah Carlyle som har forrådt familien og søker asyl hos familiens verste fiende, familien Hock. Noe som ikke går helt som planlagt. Fiendskapet familiene i mellom dreier seg om genetiske nyvinninger og det som kan innebære tilnærmet udødelighet. Carlyle-familien har disse og lederen av Hock-familien, Jacob Hock, trenger dem sårt.

Dette medfører en alvorlig krise og for å unngå krig møtes alle familiene på en boligplattform i Nordsjøen for å forhandle frem en løsning. Og her utspiller det seg et mange fasetert drama.

 Nå er det bare å avslutte med at Michael Lark`s tegninger blir bare bedre og bedre og at Lazarus er en serie de fleste ville ha hatt lyst til å lese, hvis de bare visste det.