Zoran Janjetov |
Disse er Before the Incal og Final Incal. Førstnevnte tegnet av Zoran Janjetov og sistnevnte av Jose Omar Ladrönn. Disse ble begge utgitt ganske mange år etter den originale albumserien. Utenom så er det Teknofædrene (Janjetov), Metabaronenes kaste (Juan Gimenez) og The Incal vol. 1 og 2 (Janjetov). Så er det jo noen mindre serier utenom.
Juan Gimenez
Det som kjennetegner disse seriene er at de er praktfullt tegnet og at Jodorowsky er en kreativ kraft av dimensjoner. Noe han også har fått vist med sine filmer. Og hvor det at det ikke ble noe av hans filmatisering av Frank Herbert`s Dune enda sørgeligere. Nå skal visstnok de seriene nevnt ovenfor være lagt til deler av dette universet han hadde sett for seg i forbindelse med denne filmatiseringen. Selv synes jeg at de opprinnelige albumene var en åpenbaring. Da de kom på norsk i perioden 1986-89. Senere i en samlet utgave i 2008. Seks album med Moebius, som tidlig på 80-tallet var verdens ubestridte viktigste tegneserietegner, var mer enn en hadde håpet å kunne ønske seg.
Moebius
Så var det historiene. Inkalen boblet over av innfall og ideer, men hadde en slutt som ikke var veldig tilfredsstillende. Så kom oppfølgerseriene og mye ble bare enda mere. Det kan godt være at jeg ikke er smart nok, det finnes nok av bevis for det, men det virker for meg at antall ideer og fortellermessige krumspring i de enkelte seriene var nok til å kunne fylle serier både to og tre ganger lengre enn det de til slutt ble. Hvor en som leser gradvis rammes av en knugende og smule klaustrofobisk følelse av å bli overveldet. Og hvor illustrasjonene altfor ofte kjemper om plassen med teksten. Allikevel bør de som ikke har lest dem gjøre et forsøk. Om ikke annet for å vise hvor feil jeg kan ta.
Jose Omar Ladrönn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar