Historie av historier

Mai er en måned med altfor mange unødige fridager. Noe som gjør sitt til at antallet innlegg denne måneden ikke har nådd all verdens høyder. Jeg har ennå ikke fått meg internettet der hjemme og det er enda en av disse tingene som har gjort at skrivingen nesten helt har stoppet opp. Det jeg har fått gjort er å lese Nina Bunjevac`s grafiske erindringer Fatherland.





Tegnet i en uhyre fotorealistisk stil, men hvor bildene har denne grovkornede kvaliteten en finner i eldre svarthvite fotografier. Og som igjen passer denne serien ypperlig der den fokuserer mest på hva som har skjedd lengre tid tilbake.

Nina Bunjevac ble født i Toronto, men i tidlig alder tok moren henne og søsteren tilbake til hennes og mannens hjemland Jugoslavia. Dette var en flukt fra Ninas far som var i opposisjon til det sittende regime og viste sin motstand med å bombe blant annet jugoslaviske konsulat. Noe som til slutt kostet ham livet da en av bombene gikk av for tidlig. Hun forteller videre om det livet hun og familien levde i dette landet som var mer vestlig orientert enn strengt kommunistisk.

Så hopper hun frem til nåtiden hvor familien igjen er tilbake i Canada. Her begynner Bunjevac og interessere seg for morens historie og med det farens. Hun går flere generasjoner tilbake og en som leser får innsyn i en familie på flyttefot. Hun får også vist denne enorme splittelsen som inntreffer under annen verdenskrig mellom kroater og serbere.

Hennes familie tilhører sistnevnte. Etter krigen blir Tito landets sterke mann og klarer å samle landet igjen. Ved hjelp av rå makt og frykt. Han innleder et samarbeide med Sovjetunionen, bare for å bryte med hele østblokken noen få år senere.
Nå kan det virke som om dette blir en oppramsing av historiske fakta. Noe det selvfølgelig er, men med de menneskelige innslagene levende til stede. Hvor en blir kjent med flere generasjoner av en veldig lite typisk familie. Og dette blir igjen en fantastisk serie som får vist hvilket glimrende medium tegneserien er.