Gudene er gale

Innimellom leser en om tegneserier en burde ha lest. En av disse seriene var, i mitt tilfelle, The Wicked + The Divine. Skrevet av britiske Kieron Gillen og tegnet av landsmannen Jamie McKelvie. Jeg har tidligere skrevet om Gillen`s serie Über her.  De to samlingene som har ankommet biblioteket er The Faust Act og Fandemonium og inneholder de elleve første heftene av serien.

Utgangspunktet for The Wicked + The Divine er at hvert nittiende år returnerer tolv guder til jorden. Disse tar bolig i ungdommer i slutten av tenårene og disse blir gitt gudenes krefter. Ulempen er bare at innen to år er de alle døde. Da er det likevel det som skjer i løpet av denne tiden vel verdt det. Eller som det står bak på samlingene: Where gods are the ultimate popstars and the popstars are the ultimate gods. Viklet sammen med disse finner en vår hovedperson, Laura Wilson, som ikke har noen av disse kreftene, men er meget åpen om og eventuelt å motta dem.

Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det var som frelste meg med denne serien, men denne forrykte ideen om guders tilbakekomst og deres manglende solidariske sinnelag er out there. Gitt tidsrammen til de involverte er dette en blodig serie og flere av våre åndelig overordnede møter også en voldelig skjebne. Gillen beskriver dette glimrende, men hvis det er noe å utsette så er det tegningene. De blir generiske og ligner altfor mye på tegninger i andre Image Comics utgivelser, for eksempel The Luna Brothers med Girls. Allikevel er ikke det nok til å komme i nærheten av et argument for ikke lese The Wicked + The Divine.