En av de tingene en bestemmer seg for å gjøre, når en har mer enn tre dager sammenhengende fri, er å bla seg gjennom det en har av Tempo-blader. I perioden 1966 til 1979 kom det i alt 674 hefter i denne serien og selv har jeg ikke hele serien komplett. Men takket være bruktbuer rundt forbi, da i særdeleshet Løvås i Pedersgata, har jeg fått tak i en meter, sånn cirka. Og så har jeg brukt litt mindre enn to uker på å gjense seriene trykket der.
Tempo var trykket på et papir som umulig kunne være ment å vare og det gjør denne serien nærmest antikvarisk. Der den i mange av seriene beskriver en æra og tilværelse helt ulik vår. Hvor serielesere synes å ha vært uhyre interesserte i tekniske nyvinninger. Bilserier og flyserier var mer enn overrepresenterte i Tempo og disse var aldri i nærheten av å være bra. De to verste var Jean Gratons Mark Breton/Michel Vailant og Albert Weinbergs Dan Cooper. Begge forferdelig tegnet og hvor racerbilføreren Breton, som selvfølgelig lykkes med alt, er mer tegnet i profil enn sett forfra. Og det eneste som skilte mennene er hårfargen. Jagerflyveren Dan Cooper`s claim to fame i Norge var at serieskaperen hadde latt ham besøke Bodø en gang på midten av 60-tallet. Nå hører det med til historien at jeg hadde Tempo albumet Dan Cooper og de gylne vinger lenge. Lest ble det også en rekke ganger før jeg så lyset. Og at tre av de tidligere historiene ble skrevet av Jean-Michel Charlier.
En annen flyserie skrevet av Charlier var Jaktfalkene hvor tre av albumene kom i Tempo og fem til ble utgitt som album i serien, originalt nok gitt tittelen, Jaktfalkene og tegnet av ikke ukjente Albert Uderzo. En senere historie, tegnet av Jije, kom i det kortlivede Pilot i 1980. Denne serien var glimrende når den kom og etter å ha lest den om igjen er jeg fremdeles overbevist om at dette er en serie som har holdt seg godt. På de førti årene som er gått siden den først kom på norsk. Det kommer mer om Charlier i Tempo siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar