Det finnes tegneserier hvor tegningene drukner i tekst og med det nesten umuliggjør en hver glede ved å lese dem. En av de som var et skrekkeksempel på akkurat dette på 80-tallet var amerikanske Don McGregor. Sammen med Paul Gulacy skapte han allikevel i 1978 Sabre, en av de første amerikanske grafiske romanene, og siden har han blant annet briljert med Detectives Inc. (Marshall Rogers og Gene Colan) og Natahaniel Dusk I og II (igjen Gene Colan). Og han hørte sjelden på de som sa: Du skal ikke bedrive ord! Nå var det ikke McGregor som var den dette innlegget skulle handle om, men en som skaper serier uten at de belemret med for mye tekst. Denne noen er amerikanske Geof Darrow.
Darrow er vel mest kjent for sitt samarbeid med Frank Miller. Hvor de i miniserien Hard Boiled skildrer en etterforsker ansatt ved et forsikringsselskaps strabasiøse vei hjem fra jobb og Big Guy and Rusty the Robot hvor Tokyo blir angrepet av Godzillas onde, onde bestefar. Før dette hadde Darrow samarbeidet og jobbet sammen med Moebius og Jack Kirby. Han skapte også serien Bourbon Thret som ble en slags forløper for The Shaolin Cowboy.
The Shaolin Cowboy ble første gang utgitt i 2004 og avsluttet med hefte nummer 7 i 2007. Darrow skiftet forlag til Dark Horse og i 2013 kom firehefters serien The Shaolin Cowboy: Shemp Buffetog hvor biblioteket har fått samlingen av denne. Hovedpersonen er en tidligere munk ved Shaolintempelet som har forlatt dette og tatt cowboyutdanning. Bevæpnet med en lang bambusstang med en motorsag i hver ende bekjemper han sine fiender. Handlingen starter seks år etter at serie en endte og vår helt våkner opp etter å ha vært begravet i ørkenen. Samtidig våkner en arme av udøde zombier. Det blir hans oppgave å bekjempe dem og en av de tingene han lærte på cowboyskolen var: If you`re gonna die, die last!
Dette er en voldsorgie som varer gjennom mer enn hundre sider og hvor det nesten ikke er tekst. Det hele drevet frem av Darrow`s eminente evner til å fortelle en historie og hans magiske evne til å tegne og komponere bilder. Hva hensikten med denne serien var vet jeg ikke og det tok meg mindre enn ti minutter å se den ferdig, men løye var det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar