Hva jeg trodde var en selvhjelpsbok

Neil Gaiman har ikke skrevet mange tegneserier de siste årene (forhåpentligvis skriver han nå avslutningen på Miracleman) og har heller satset på en ordentlig forfatterkarriere. Hvor han har hatt stor suksess med bøkene han har utgitt og de av dem som siden er blitt til film og tv-serier. P Craig Russell har også adaptert Gaiman`s bøker til tegneserier, Sandman: Dream Hunters, Coraline og The Graveyard Book, og nå er det de brasilianske tvillingbrødrene Fabio Moon og Gabriel Ba som har tatt for seg novellen How to talk to girls at parties hentet fra novellesamlingen Fragile Things (2006).

Fra en født diktators dagbok (skrevet med påholden penn)

Noe kan ikke sies for ofte. Et av disse er at Image Comics har en uhorvelig mengde spennende utgivelser. Så mange er det etter hvert at det blir vanskelig å holde følge med alt det nye som kommer ut. En jeg har fått med meg er Invisible Republic. Denne samlingen kom vitterlig i fjor, men det viser jo igjen hvor vanskelig det blir å være a jour. Denne serien er skrevet og tegnet av ekteparet Corinna Bechko og Gabriel Hardman.

Nok et eksempel på en tegneserie en må lese

I dag har det vært en rolig dag på jobb og dermed ble det tid til å lese seg gjennom de bloggene jeg leser regelmessig. Hos comics worth reading hadde en lagt ut årets vinnere av Ignatz-prisen, Ignatz er den av de tre store tegneserieprisene med spesielt fokus på utgivelser ikke utgitt av de store forlagene, og prisen for Outstanding Artist var for andre gang gitt Tillie Walden. Et helt ukjent navn for meg og for moro skyld søkte på navnet i bibliotekbasen og frem dukket den usannsynlig glimrende «I love this part».

Som strengt tatt ikke er en tegneserie siden definisjonen på en tegneserie er to bilder per side og denne har maks et. Så var det om det i det hele tatt spiller noen rolle. Selvfølgelig ikke!! Dette er en av de mest vellykkede seriene jeg har lest på veldig, veldig lenge. Hvor vi blir fortalt historien om venninnene Elisabeth og Rae. To jenter i begynnelsen av tenårene som deler interesser for film og musikk og som også opplever den første forelskelsen sammen. Og hva som inntreffer når denne tar slutt.

Det hele er så vart og vakkert fortalt. I love this part tar en noen håndfuller minutter å lese, men inntrykkene blir sittende fast lenge. Og en kan ikke annet enn å la seg imponere av tegningene. Spesielt når en får vite at Tillie Walden bare er tyve år.

Filmer som har gitt tegneserier et dårlig rykte

Når en skal vurdere om en film er dårlig eller ei er det vel en rekke ting en må vurdere. For min del ignorerer jeg dette fullstendig og synser dermed i vei. Og en ting må sies om filmer basert på tegneserier og det er at de sjelden er særlig bra. Dette blir dermed  et utvalg av de grelleste eksemplene jeg har vært så uheldig å se (og kjøpe på DVD). Det finnes de som er dårligere, men de har livsvilje nok til å se (Howard the Duck, Swamp Thing, 1994 filmatiseringen av Fantastic Four osv).

Hva jeg har lest og ikke skrevet om

Livet er det som skjer mens en er opptatt med noe annet var det en eller annen som i sin tid sa. Nå skyldes ikke manglende innlegg her det at jeg har vært opptatt. Snarere tvert i mot. Virre rundt uten formål og mening har vært prioritert. For så til slutt ende opp foran boksen som ynder å kvele et hvert tilløp til initiativ eller kreativ tenkning. Hvis en da føler for å legge skylden på noe annet enn seg selv. Men så ble det da litt tid til overs for å lese noen serier.