Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (2)

Wally (Wallace Allan) Wood skulle blitt en av de største amerikanske tegneserietegnerne, hvis en skal se på hva som skjedde over there, i løpet av det tyvende århundre og hvis tilfeldighetene hadde vært mer på hans side. Nå endte han likevel opp som en av de som virkelig utmerket seg, men livet hans kunne ha hatt fler positive overraskelser enn det endte opp med å gjøre. Til slutt ble det så ille at han endte sitt eget liv i 1981, bare 54 år gammel.

Nå skal jeg ikke begi meg inn på en fullstendig gjennomgang av Wood`s karriere, men heller bare nevne eksempler på fra karrieren som helhet. Allerede i 1952 samarbeidet med Will Eisner på det som ble den siste offisiell The Spirit historien og hvor ferden gikk til månen. En er nesten fristet til å si at Wood overgikk Eisner her.

På slutten av 60-tallet konkurrerte han med Gray Morrow og John Colleen Murphy om å overta tegneansvaret for Harold Foster`s Prins Valiant. Murphy stakk av med oppgaven. Det var i løpet av dette tiåret han også begynte å gi ut fanziner, Witzend, og som med det ble en av de første med å starte self-publishing innen tegneserier.

Fra slutten av 50-tallet og utover tok han også jobber som rentegner for både DC og Marvel. Eksempler her er Daredevil og Plop!. I 1965 kom hans egen serie T.H.U.N.D.E.R.Agents ut. Denne blandingen av agent- og superheltserie ble dessverre ikke den suksessen Wood hadde håpet.

Men det var hos William Gaines og hans EC Comics at Wood virkelig fikk vist hvilken tegneseriens mester han var. Før denne kneblende Comics Code Authority (1954) ble innført var det her virkelig mulig å eksperimentere innen ulike sjanger og tøye grenser m.h.t. om dette mediet var ment bare for barn.

Med innføringen av koden fikk EC store problemer og hadde allerede lansert humormagasinet Mad, som ble den eneste av forlagets titler som overlevde.  Fra oppstarten av dette i 1952 og til midten av 60-tallet var Wood en fast bidragsyter. Og resten blir da historie.

Utenom i Iskalde Grøss, en del enkelt historier i forskjelige er Wood`s serie Canon publisert i norske Magnum. En agentparodi med uforholdsmessig mange unge kvinner med stramt klesbudsjett.