Innlegg nummer 1115

Tegneserier kan handle om så mye mer nå enn for noen tiår siden. Tilbake til hvor tegneserier var synonymt med superhelter, Fantomet og Donald Duck. Gradvis har tegneseriemediet forandret seg til å bli til det, franskmennene kaller, den niende kunstarten. Her er noen eksempler på forskjellige serier som har ankommet biblioteket den siste tiden.

Siden Donald Duck allerede er nevnt så opplever den norske utgivelsen en gullalder med Arild Midtun som fast tegner og Knut Nærum som en av forfatterne. Disse kommer ikke i nærheten av den gamle mesteren Carl Barks. Forlaget Fantagraphics har satt seg fore å utgi dennes samlede verker om livet i Andeby og omegn. Bok nummer sytten er Secret of Hondorica. Tittelhistorien fører Donald og nevøene til et land i sentral-amerika og en får igjen møte den ufyselige fetter Anton. Supplert med en rekke ensidere og kortere historier. Ufattelig bra!

En av de beste westernseriene er ikke amerikansk, men belgisk og handler om den rødhårede Red Kelly. Skrevet av Greg (Michel Regnier) og tegnet av Hermann (Huppen). Tre album samler alle historiene disse to gjorde sammen. De fleste utgitt på norsk tidligere, men her med restaurert fargelegging og ny teksting. Og disse fortellingene gir en en følelse av nesten å være i det ville vesten en gang på 1870-tallet. Med en blanding av realisme og action nydelig tegnet av Hermann.

Brasil var et av de siste landene hvor slaveri ble forbudt. Dette skjedde i 1888 og da hadde omtrent 4 millioner mennesker blitt tvangsflyttet til landet. I Born to Run har den brasilianske serieskaperen Marcelo D`salete satt seg fore å fortelle fire historier om slaver og deres forskjellige forsøk på flukt. Det gjør han på en utmerket måte og bruken av svarthvitt understreker ytterligere viktigheten av historiene.

Howard Chaykin er en av nestorene innen amerikanske tegneserier. En karriere fra tidlig 70-tall og frem til i dag. Twilight er en nyutgitt serie fra 1990 og hvor han enda gang gjør sin personlige vri på forlaget DC`s helter (andre eksempler er Blackhawk og The Shadow). Her er det flere av forlagets femtitalls science fiction karakterer som blir oppgradert. Og det hele blir virkelig vellykket. Ikke minst takket være tegneren Jose Luis Garcia-Lopez.

The Bench av franskmannen Christophe Chaboute har en handling som dreier seg om en parkbenk i løpet av et år. Hva som skjer på den og rundt den. Noe som kan synes som det ikke kan bli altfor spennende. Det motsatte er tilfelle. Hva får ikke Chaboute fortalt med enkle elegante tegninger i svarthvitt og nesten uten bruk av tekst. Hvis en skal kunne beskrive det må det bli en underholdende meditativ øvelse som virkelig gir en utbytte.

Så til slutt bare nevne en serie som ikke nødvendigvis er en nyhet, skjønt bok nummer åtte nettopp er kommet, nemlig Saga. Skrevet av Brian K Vaughan og tegnet av Fiona Staples. En av de desidert beste seriene på markedet og som, utrolig nok, bare blir bedre og bedre. For å si det på en annen måte: Star Wars gjort riktig. Med virkelig karakterer en tror på og ikke disse karikerte klisjeene som springer rundt i filmene. Har en ikke lest Saga tidligere er akkurat nå et godt øyeblikk å starte.