Hva eldre menn gjør best (1)

Det er slik med disse årene som går, skjønt i mitt tilfelle har de lenge luntet og synes snart å være i fullt firsprang, at man mimrer mer. Denne gangen skal jeg mimre om det første, av to, albumene som ble en del av min tegneseriesamling og jeg ikke selv hadde kjøpt. Lånt av venner og aldri levert tilbake. Ikke med vilje, men snarere fordi en flyttet mye og det ble vanskelig å holde rede på disse lånene. Jeg har begge ennå, lest flyssete, og litt dårlig samvittighet.  Så det første av disse er Hal Foster`s Prins Valiant album nr. 4: Hunnerjegerne.

Etter nå å ha lest historien om Prins Valiant fra begynnelsen 13.02. 1937 og frem til 08.01. 1995, serien kommer med en side i aviser verden over hver søndag, er det nok en gang grunn til å bli uhyre imponert over dette eposet i tegneserieform! Nå utgjør ikke dette mer enn 67 av de 73 albumene Thule forlag har utgitt. Og historien fortsetter den dag i dag hvor Mark Schulz skriver og Thomas Yeates tegner.

Denne historien, som er en av de første tegneseriene hvor hovedpersonene eldes, får barn og til slutt blir besteforeldre. Det tok Fantomet nær 50 år å gifte seg med sin Sala. Tarzan og Jane adopterte sin Korak like før denne ble en tenåring. Nå er det sånn at med dette menneskelige i Prins Valiant gjør denne serien så uendelig mye bedre. Pluss det at dronning Aleta som bestemor er like vakker som når hun traff Valiant som 16 åring.

Det er noe så tidløst over denne serien og en ser bort fra at hovedpersonen selv er en massemorder av dimensjoner. At kvinnesynet ikke er av det mest moderne. Og at historien går i sykluser, hvor de samme historiene blir fortalt sånn cirka hvert femte år i serien. Med lokaliteter og navn på bipersoner byttet ut. Og alt dette betyr absolutt ingenting i denne sammenhengen. Det er og blir en av tidenes beste tegneserier! Og den oppdaget jeg ved å låne et enkelt hefte for alle disse årene siden. Det er sånn at noen ganger har en flaks.