Oppdateringer (1)

To av de seriene jeg selv ikke abonnerer på, men kjøper samlinger av (også til biblioteket) er Brian Wood`s The Massive og Fiona Staples og Brian K Vaughan`s Saga. Den første samlingen av begge disse seriene har blitt nevnt tidligere i bloggen og nå var det på tide å fortelle om begge disse seriene fortsetter å være like bra som begynnelsen ga inntrykk av. Nå er det også slik at jeg kan ikke huske å ha lest noe virkelig dårlig forfattet av disse to herrene.

Nå er det vel bare de døvblinde med skylapper som ikke er opptatt av miljøet, men selv har jeg aldri rukket å engasjere meg. Men en ting vet jeg og det er at Paul Watson og hans Sea Shepherd gjorde et ynkelig inntrykk sist de la den kontinuerlige og verdensomspennende turneen sin innom Norge. Å senke ei skøyte ved kai og så hevde at kystvakten prøvde å senke dem, mens de brøt de fleste sjøvettregler det er, der de flyktet hals over hode. Derfor er det litt skuffende at en av Watson`s disipler, kaptein Peter Hammarstedt, har skrevet forordet til The Massive: Subcontinental. Men så er det det at Sea Shepherd i USA ansees som en viktig miljøvernorganisasjon. Og når en ser hvordan miljøet er endt opp med å bli i The Massive burde en vel berømme alle som har tid, ressurser og krefter til å prøve å forhindre denne utviklingen.

Mannskapet på skipet Kapital leter fremdeles frenetisk etter det bortkomne søsterskipet The Massive. Kaptein og leder for organisasjonen The Ninth Wave, Callum Israel, sliter med nye problemer. Deler av mannskapet er gått lei av livet om bord og vil i land. Før de rekker å si farvel til nær halve mannskapet søker de havn i Moksha i det Indiske hav. Moksha (hinduismens motstykke til kristnes begrep om frelse) er en tidligere leterigg som nå har erklært seg som uavhengig nasjon. Et sted hvor alle er velkomne og det jordiske paradis bare er noen få bestemmende beslutninger unna. Videre går ferden opp langs vestkysten av Amerika, ender opp i polarområdene og så lærer vi hvordan hai overlever denne enorme omveltingen når det kommer til miljøet de lever i.

Alt i alt har Wood ennå en gang klart det og levendegjøre noe en selv knapt kunne tenke seg. Historien er troverdig, overdrivelsene likeså og det er noe eget med serier som både underholder og tvinger en til å tenke. Slik, kanskje spesielt, hans DMZ har gjort tidligere. Tegnere denne gangen var de meget kompetente Garry Brown, Gary Erskine, Declan Shalvey og den geniale Danijel Zezelj. Samling nr. 3 kommer 25.06. 2014.

En helt ny liste

Da var det på tide å skrive om noe annet enn hvor bitter (med rette) Jack Kirby var på mr Lee tilbake i 1990. Og for å gjøre overgangen så enkel som mulig, var det å komme med en ny oversikt over noe av det som er ankommet biblioteket den siste tiden en glimrende løsning.

De fire første bindene i serien Murena har jeg skrevet om tidligere. Nå har vi fått en dansk utgave som samler de åtte første albumene i denne serien. En glimrende fortalt og tegnet historie lagt til tiden da Romerriket herskere var på sitt galeste.

Dufaux/Delaby: Murena: Purpur og guld
Dufaux/Delaby: Murena: Af sand og blod
Dufaux/Delaby: Murena: Den bedste av alle mødre
Dufaux/Delaby: Murena: De som skal dø
Dufaux/Delaby: Murena: Den sorte gudinde
Dufaux/Delaby: Murena: dyrenes blod
Dufaux/Delaby: Murena: Liv af ild
Dufaux/Delaby: Murena: Askens hævn

Siste utgivelse i Forlaget Cobolts gjenutgivelse av tidenes beste science fiction serie. Opprinnelig utgitt i pocketformat, nå i innbundet utgave. Inneholder 7 historier på seksten sider hver.

Christin/Mezieres: Linda og Valentin: Ad rummets veje

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg hverken har lest bøkene eller tegneserieadapsjonen av Stephen King`s serie The Dark Tower, men nå har både jeg og andre muligheten til å få lest den komplette serieversjonen (minus bok åtte som ikke har kommet i serieform ennå).

King, David/Jae Lee: The Dark Tower Omnibus 1 (1-5)
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Journey Begins
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Little Sisters of Eluria
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Battle of Tull
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Way Station
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: The Man in Black
King, David/Jae Lee: The Dark Tower: Last Shots
King, David/Jae Lee: Dark Tower Gunslinger
Dark Tower Omnibus Companion

Stripeserier blir ikke bedre enn dette!! 

Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 1
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 2
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 3
Bill Watterson: The Complete Calvin and Hobbes Book 4

En av disse crossoverne som Marvel og DC er så begeistret for. Det som gjør at denne skiller seg litt ut blant Marvel`s andre crossovere er den uhyre dyktige forfatteren Jonathan Hickman, som jeg ennå ikke har skrevet om, og tegnere som evner å yte manusene hans rettferdighet.

Hickman/Div.: Infinity vol. 1

Den morsomste superhelten noensinne og boken inneholder over 450 sider med serier. Det er som Mae West sa en gang: Too much of a good thing can be wonderful.

Gilbert Shelton: The Best of Wonder Wart-hog

Alan Moore`s satiriske serie fra 80-tallets Storbritannia kan kanskje sies å være litt datert, men ikke nok til at den ikke er verdt å lese. Den eneste historien tegnet av Parkhouse på norsk (tror jeg) er en Big Dave historie i Magnum (skrevet av Grant Morrison og Mark Millar mens de ennå var venner).

 Alan Moore/Steve Parkhouse: The Bojeffries Saga

David Hine, Shaky Kane: The Bulletproof Coffin
David Hine, Shaky Kane: The Bulletproof Coffin: Disinterred 
Ennis, Lapham, Spencer/div.:Crossed vol. 6
Christos Gage/Christian Zanier: Crossed vol. 7 
Garth Ennis/Oscar Jimenez: Wormwood: The last battle Kieron
Gillen/Caanan White: Über vol. 1
Mark Millar/Dave Gibbons: The Secret Service: Kingsman

En ny samling av kortere serier fra Kaltenborn og første samling av Hartbergs stripe Fagprat som går fast i Dagbladet. Har ikke lest disse to ennå, men Kaltenborn ligger øverst i bunken av hva som skal leses med det første. Hartberg er ikke kommet så langt.

Bendik Kaltenborn: Liker stilen
Flu Hartberg: Fagprat

Og det var den første listen på lenge. Hvem vet når det kommer en til.

Ikke en altfor saklig fremstilling (2)

Nå kan det kanskje synes merkelig at alle sitatene i disse innleggene er fra bare et intervju, men som tittelen sier …. Og den nebbsilda Lee har fått lov til å si alt for meget opp gjennom årene. Dette er det intervjuet hvor Kirby tar bladet fra munnen og hvor han gir uttrykk for hvordan det er å bli svindlet og frastjålet gjennom en hel karriere og hvordan det tar på. En serieskaper, som når han kom til Marvel i 1961, hadde en allerede 20 år lang karriere bak seg. Som startet hos Will Eisner og Jerry Iger`s i deres studio. Som sammen med Joe Simon skapte den ikoniske Captain America og revolusjonerte 50-tallets romantiske serier (som Roy Lichtenstein plagierte og ble vel milliardær på det) og en rekke andre karakterer og serier. Også skal vi tro Lee på at det var han som var den kreative delen av dette partnerskapet.

Gary Groth: Stan says he conceptualized virtually everything in The Fantastic Four – that he came up with all the characters. And then he said he wrote a detailed synopsis for Jack to follow?
Roz Kirby: I`ve never seen anything.
Kirby: I`ve never seen it, and of course I would say that`s an outright lie.
Groth: Stan pretty much takes credit in an introduction to one of his books for creating all the characters in the Fantastic Four. He also said he created the name?
Kirby: No, he didn`t.
The Comics Journal 134 1990 side 81

Groth: Stan also claimed he created the name The Hulk?
Kirby: No, he didn`t.
Roz Kirby: It`s just his word against Stan`s.
The Comics Journal 134 1990 side 82

Groth: There was a period between 1961 and 1963 when you were just drawing a tremendous number of books?
Roz Kirby: May I make one point? In all these years when Jack was still creating things, Stan Lee, hasn`t been creating things. When Jack left Stan, there wasn`t anything new created by Stan.
Kirby: Yeah, Stan never created anything new after that. If he says he created things that easily, what did he create after I left. That`s the point. Have they done anything new? He`ll probably tell you, “I didn`t have to”. The Comics Journal 134 1990 side 82

Gary Groth: Can I ask what your involvement in Spider-Man was?
Kirby: I created Spider-Man. We decided to give it to Steve Ditko. I drew the first Spider-man cover. I created the character. I created the costume. I created all those books, but I couldn`t do them all. We decided to give the book to Steve Ditko who was the right man for the job. He did a wonderful job.
The Comics Journal 134 1990 side 82

Groth: What kind of guy was he (Ditko)? Kirby: He was a very withdrawn guy. I never bothered him because I felt that that`s the way he wanted it. I talked to him when it was necessary. I believe that Steve was a kind of guy that wanted it that way. He was a wonderful artist, a wonderful conceptualist. It was Steve Ditko that made Spider-Man the well-known character that he is. The Comics Journal 134 1990 side 82

Han har jo prøvd å skrive serier etter dette og han skal vel ha vært delaktig i å skape karakteren Savage She Hulk sammen med John Buscema? Dette heftet ble utgitt på Atlantic forlag i 1982 som Lady Hulk nr. 1 og var alt annet enn minneverdig. Det eneste jeg husker, av det jeg har lest, som ikke har vært latterlig dårlig er den Silver Surfer historien han skrev for Epic nr. 1(1980 og utgitt på norsk i Epic nr. 1 1983), igjen med Buscema, men som i ettertid synes å være litt for mye av det selvhøytidelige svulstige. Han har samarbeidet med Moebius på en historie om Silver Surfer og her var det en norsk kritiker som sa noe som så: Moebius kunne tegne på toalettpapir og det ville bli gull og det er det han har gjort her. Lee`s manus kunne sies å bære preg av demens. Siden skal jeg fortsette denne alternative hyllningen av den svinepelsen som synes å være Stan Lee.

Ikke en altfor saklig fremstilling (1)

I forrige innlegg nevnte jeg favoritt hatobjekt nr. 1og som igjen viser at Ibsen hadde rett når han sa at hos nordmenn er misunnelsen sterkere enn seksualdriften. Denne gangen skal jeg nevne en jeg virkelig har fått i vrangstrupen. Født 28.11. 1922 i New York City og gitt navnet Stanley Martin Lieber. Siden forandret han navn til Stan Lee. Sikkert for å spare slekten for ytterligere skam med å bli assosiert med ham. Noen få og spredte glimt av objektivitet vil sikkert dukke opp i løpet av innlegget, men sikkert er det ikke når det kommer til denne gnøttegnomen. En pussig detalj er at han ble innlemmet i Will Eisner`s Hall of Fame i 1994 og først året etter fikk en plass i Jack Kirby`s Hall of Fame.

Grunnen til denne rasjonelle antipatien jeg nærer for Mr. Lee er hvordan han egenhendig har plassert seg på toppen av den pyramiden amerikanske mainstream serieskapere utgjør. Og dit har han kommet ved å være Marvel Comics løpegutt og grovt utnytte et hvert talent som kom innenfor dørene til forlagets kontorer. Work for hire kalte de det og det betydde at tegnerne og forfatterne ikke bare solgte seriene, men også eventuelle rettigheter til dem. Og den eneste som ikke ble skadelidende var vår venn Mr. Lee. Derfor har vi gleden av å se ham i biroller i hver eneste film basert på Marvel`s figurer og som produsent. Kirby`s navn ble vel ikke nevnt i Avengers filmens rulletekster.

Jack Kirby (1917-1994)var det en rundt her kaller en fine mann. Personlig har jeg aldri likt tegnestilen hans, men og ikke innse hvilket kreativt fyrtårn han var ville være for dumt. Hentet fra det siste store intervjuet Kirby gjorde. Her er Kirby`s beretning om når han kom til Marvel med ideen til Fantastic Four:

I came into the Marvel offices and they were moving out the furniture, they were taking the desks out - and I needed the work! I had a family and a house and all of a sudden Marvel is coming apart. Stan Lee is sitting on a chair crying. He didn`t know what to do, he`s sitting on a chair crying - he was just out of his adolescence. I told him to stop crying. I says, “Go into Martin (Goodman, sjefsredaktør og eier) and tell him to stop moving the furniture out, and I`ll see that the books make money. And I came up with a raft of new books and all these books began to make money. Somehow they had faith in me. I knew I could do it, but I had to come up with characters that nobody had seen before. I came up with the Fantastic Four. I came up with Thor, Whatever it took to sell a book I came up with it. Stan Lee has never been editorial minded. It wasn`t for a man like Stan Lee to come up with new things – or old things for that matter. Stan Lee wasn`t a guy that read or that told stories. Stan Lee was a guy that knew where the papers were or who was coming to visit that day. Stan Lee is essentially an office worker, O.K.! (side 81,The Comics Journal nr. 134, 1990). Og da har vi fått bekreftet det. Neste gang hvem det var lille Stanley tok rotta på.

Hvor jeg pludrer videre

Syttende mai og grunnlovsjubileet er overstått. Måten jeg feiret det hele på var å stå opp og å ta på meg morgenkåpen, tidlig ettermiddag, for så å lese de siste heftene jeg har kjøpt hos Outland. Ideen om Norge var mer enn velment, men jeg så ikke noe behov for i fellesskap få en bekreftelse på dette. En har lov å være en smule sær når har blitt min alder. Også slapp jeg å finne ut av hvor mye av finstasen hadde krympet siden jeg sist brukte den. Nå var det ikke bare nye tegneserier jeg leste, men også de kjøpt fra et garasjesalg i regi av «hatobjekt nr. 1»(hvor urettferdig er det ikke at noen har mer enn dobbelt så mange serier som meg og helt sikkert også er et bedre menneske enn meg).

Jeg har nevnt Mike Carey og Peter Gross` Unwritten i flere sammenhenger tidligere. Volume I endte med nr. 54, så kom den grafiske romanen The Unwritten: Tommy Taylor and the ship that sank twice og det hele avsluttes med de tolv heftene i volume II: The Unwritten: Apocalypse. Det er på tide at denne serien, som har begeistret så lenge, får en avslutning verdig begynnelsen og midten. Etter å ha lest 4 nr. av Apocalypse er jeg litt usikker på om så blir tilfelle.

Daredevil av Bill Everett, Jack Kirby og Stan Lee fyller 50 år i år. Marvel feiret dette med og la nr. 36 i serien bli et spesialnummer, hvorpå serien gikk hen og ble digital. Stor var min forbauselse når Daredevil 1 og 2 dukket opp og fremdeles med Mark Waid som forfatter og Chris Samnee som tegner. Matt Murdock har flyttet til San Fransisco og Foggy er ennå kreftsyk hjemme i New York. Denne serien er så bra at en trenger ikke føle seg 25 år for gammel til å lese den.

Terry Moore`s Rachel Rising forvirrer meg mer og mer. En horror-historie med bibelske proporsjoner og med den dagligdagse meldingen om at det umulige inntreffer oftere enn en kunne tro. Hvor Moore igjen får vist hvilken eminent serieskaper han er etter den smule nedturen Echo ble.

Fairest klarte aldri å bli annet enn en blass kopi av hva Fables er. Og nå er det bare 11 nummer igjen til Fables nummer 150 og serien blir til en av de en vil huske som en av de beste noensinne utgitt.

Tv-serien Constantine er rett rundt hjørnet. Og det er lov å håpe at den blir bedre enn den utvanna vassgrauten DC har erstattet Hellblazer med. Serien Constantine er ikke direkte dårlig, men har lite til felles med det som gjorde Hellblazer så verdt å lese. John Constanine dukker også opp i Justice League Dark og her som alternativ superhelt og en generisk utgave av hans opprinnelige persona. Hvor en har samlet den mer okkulte delen DC universet. Skrevet av bl.a. Peter Milligan, Jeff Lemire og J M DeMatteis har gjort den litt bedre.

Med The New 52 starter alle utgivelsene på forlaget forfra med nr. 1. Action Comics ble skrevet av Grant Morrison og det var bare å la seg imponere. Så med nr. 18 sa han takk for seg og nå er det Greg Pak som har overtatt. Og uforklarlig nok er ikke savnet så altfor stort, men det er der.

Det er ikke ofte jeg føler andakt når jeg leser serier, men når jeg satte meg ned med Marvel`s nyutgivelse av Miracleman 1-4 var det tilfelle. Tilbake på midten av 90-tallet bestilte jeg Miracleman bok 2-4 og Miracleman: Apocrypha på internettet fra Bud Plant. Så i 20 år har jeg ventet på å få lest bok 1 (som da inneholder disse heftene) og jeg ble ikke skuffet. Men det som slo meg er hvor mye mer arrogant hovedpersonen fremstår nå enn jeg så ham tidligere. Så er det bare å vente i litt mindre enn to år for å se hvordan Gaiman lar det ende.

Hvor jeg gjør et forsøk på å snakke i munnen på meg selv

Jeg har alltid innbilt meg at jeg er en konsekvent person og at når jeg har tatt en beslutning står jeg fast ved den. Den eneste som lar seg lure av det er meg selv. For en god stund siden så kom det et spørsmål i kommentarfeltet. Det var om biblioteket skulle kjøpe inn mer av serieadapsjonen av Stephen King`s The Dark Tower. Mitt svar var at så lenge Peter David var involvert var det utelukket. Da er det snodig at serien nå står komplett på hylla, klar til utlån. Og det er meg som har bestilt disse!

Tilbake i 1995 gikk jeg hen og kjøpte Magnum nr. 1, 1995. Hovedhistorien her var første heftet i den seks hefters miniserien Breed. De fem siste kom samme år i Magnum Presenterer nr. 1. Tegnet og skrevet av Jim Starlin og utgitt i svarthvitt for å spare penger. Den eneste av Starlin`s serier, med unntak av enkelte Marvel og DC historier (Superman: The Weird 1-4 er en, men her skrev han og Bernie Wrightson tegnet og Batman: A Death in the Family hvor Jim Aparo Mike DeCarlo var ansvarlig for tegningene), var Metamorfosens odysse i Epic 1983-84. Breed er en glimrende serie og Starlin laget to Breed-miniserier til. Jeg skal skrive om alle tre senere, men for de som er nysgjerrige så har biblioteket nå fått alle tre.

For nesten halvannet år siden skrev jeg innlegg om serien Murena av Jean Dufaux og Philippe Delaby. Innlegget tok for seg de fire første albumene i en serie på i alt åtte. Innlegget sluttet med at jeg nok aldri ville få lest de fire siste. Vel, så var det slik at en skal aldri si aldri. Nå har de ankommet biblioteket og for meg er det bare å finne tid til å få lest dem.

Trail of the Unicorn er den sjette samlingen i Fantagraphics Comics serie The Complete Carl Barks Disney Library og Stavanger bibliotek har alle.