Ikke en altfor saklig fremstilling (1)

I forrige innlegg nevnte jeg favoritt hatobjekt nr. 1og som igjen viser at Ibsen hadde rett når han sa at hos nordmenn er misunnelsen sterkere enn seksualdriften. Denne gangen skal jeg nevne en jeg virkelig har fått i vrangstrupen. Født 28.11. 1922 i New York City og gitt navnet Stanley Martin Lieber. Siden forandret han navn til Stan Lee. Sikkert for å spare slekten for ytterligere skam med å bli assosiert med ham. Noen få og spredte glimt av objektivitet vil sikkert dukke opp i løpet av innlegget, men sikkert er det ikke når det kommer til denne gnøttegnomen. En pussig detalj er at han ble innlemmet i Will Eisner`s Hall of Fame i 1994 og først året etter fikk en plass i Jack Kirby`s Hall of Fame.

Grunnen til denne rasjonelle antipatien jeg nærer for Mr. Lee er hvordan han egenhendig har plassert seg på toppen av den pyramiden amerikanske mainstream serieskapere utgjør. Og dit har han kommet ved å være Marvel Comics løpegutt og grovt utnytte et hvert talent som kom innenfor dørene til forlagets kontorer. Work for hire kalte de det og det betydde at tegnerne og forfatterne ikke bare solgte seriene, men også eventuelle rettigheter til dem. Og den eneste som ikke ble skadelidende var vår venn Mr. Lee. Derfor har vi gleden av å se ham i biroller i hver eneste film basert på Marvel`s figurer og som produsent. Kirby`s navn ble vel ikke nevnt i Avengers filmens rulletekster.

Jack Kirby (1917-1994)var det en rundt her kaller en fine mann. Personlig har jeg aldri likt tegnestilen hans, men og ikke innse hvilket kreativt fyrtårn han var ville være for dumt. Hentet fra det siste store intervjuet Kirby gjorde. Her er Kirby`s beretning om når han kom til Marvel med ideen til Fantastic Four:

I came into the Marvel offices and they were moving out the furniture, they were taking the desks out - and I needed the work! I had a family and a house and all of a sudden Marvel is coming apart. Stan Lee is sitting on a chair crying. He didn`t know what to do, he`s sitting on a chair crying - he was just out of his adolescence. I told him to stop crying. I says, “Go into Martin (Goodman, sjefsredaktør og eier) and tell him to stop moving the furniture out, and I`ll see that the books make money. And I came up with a raft of new books and all these books began to make money. Somehow they had faith in me. I knew I could do it, but I had to come up with characters that nobody had seen before. I came up with the Fantastic Four. I came up with Thor, Whatever it took to sell a book I came up with it. Stan Lee has never been editorial minded. It wasn`t for a man like Stan Lee to come up with new things – or old things for that matter. Stan Lee wasn`t a guy that read or that told stories. Stan Lee was a guy that knew where the papers were or who was coming to visit that day. Stan Lee is essentially an office worker, O.K.! (side 81,The Comics Journal nr. 134, 1990). Og da har vi fått bekreftet det. Neste gang hvem det var lille Stanley tok rotta på.