Etter en lengre periode med fri, og uvirksom på bloggen p.g.a. manglende internett og PC og/eller Mac, er dette det første nye innlegget av forhåpentligvis flere. Nå har det ikke vært så mange nye serier jeg har skrevet om de siste månedene og det blir det heller ikke i dag, men det vil endre seg. Nå er det en unnskyldning jeg har med hensyn til at det har blitt så mange innlegg om eldre serier og det er at jeg har gjenoppdaget gleden ved å lese bøker. Er mer enn halvveis i siste bok, The Last Argument of Kings, i Joe Abercrombie`s trilogi The First Law.
Så var det en kveld for rundt en uke siden jeg stod og kikket gjennom hyllene i en av bokhyllene der hjemme. Da så jeg noen album utgitt på Catalan Communications jeg kjøpte for rundt 25-30 år siden. Catalan var for øvrig det forlaget som først utga europeiske album i en større skala i USA og hvor formatet var bare litt mindre enn originalene. Det startet opp i 1983 og utga også mye av det som tidligere hadde blitt trykket i Heavy Metal. Nå var det tre av disse albumene jeg fikk det for meg at jeg ville lese om igjen og pussig nok kom opphavsmennene fra tre forskjellige land.
Først ut var Exterminator 17 av forfatteren Jean-Pierre Dionnet og den mer enn geniale Enki Bilal (Dionnet franskmann og Bilal opprinnelig fra gamle Jugoslavia). En historie lagt til en fremtid hvor mennesket har erobret verdensrommet og kriger blir utkjempet av kloninger. Skaperen av disse iakttar de siste krigshandlingene på en fjern planet og blant de stridende ser han en nummer sytten. Den siste av sitt slag og den siste modellen som ble klonet fra hans eget genmateriale. Det blir så inngått våpenhvile og reglene tilsier da at alle de stridende må termineres. Nummer 17 dør og så dør skaperen og nummer 17 gjenoppstår. Og dermed vil den nyoppstandne finne svar på de spørsmålene som har dukket opp i forbindelse med disse hendelsene. Om han og leseren får så mange svar er vel heller uklart, men det er heller ikke så viktig (det kom senere tre album tegnet av Igor Baranko, men har jeg ikke lest disse). Historien er fra 1979, preget av at tegneserier for et voksent publikum ennå var noe nytt og så var det slik at jeg kunne ha lest telefonkatalogen bare Bilal hadde illustrert den. Dette albumet kom også ut i Norge, men da i pocketformat utgitt på Semic i serien Tegneseriepocket.
Spanske Daniel Torres tror jeg at jeg har nevnt før. Hans retrofuturistiske serie om Rocco Vargas er så stilfull at en ser bort fra at historiene ikke alltid er like interessante. Denne ideen om å la førtitallet være det som skulle prege fremtiden. Hvor denne periodens design, livsstil, væremåte og tankegang preger allting. Hvor noen menn er menn og de fleste kvinner har et iboende ønske om å bli reddet av en av disse. Mest mann av dem alle er Rocco Vargas. I albumet Triton, det første i serien om Vargas, har han trukket seg tilbake og har tatt fatt på en karriere som forfatter. Selvfølgelig bor han i en svær bungalow, med tilhørende badebasseng og mer enn nok solskinn. Han blir så oppsøkt av en gammel venn, motsetter seg å hjelpe denne og vennen blir snart drept. Det viser seg så at intet godt kommer fra Saturn. Triton er for øvrig en av Neptuns måner og er her et meget eksklusivt skisportsted hvor deler av handlingen utspiller seg.
Siste album er italienske Milo Manaras The Paper Man. Et av hans album hvor det erotiske er tonet noe ned. Hvor en møter en cowboy på vei til å møte sin elskede han bare har et fotografi av. Først møter han en eldre engelsk soldat som er blitt glemt av både fedreland og hvis krig er avsluttet mange år tidligere. Deretter en til fange tatt indiansk kvinne, White Rabbit, og en predikant som blir fullstendig rabiat hver gang det regner. Cowboyen blir gitt kallenavnet The Paper Man av kvinnen i deres noe spesielle reisefølge, siden han synes å være forelsket i en papirbit. Historien er komplisert på en enkel måte og har en slutt som blir tristere enn man hadde ventet. Men igjen er det tegningene som imponerer mest. Og sånn må det ha vært den gang da. Det var ikke så viktig med historien bare de kunne tegne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar