Image er ikke alt.....

 

Hvis en skal snakke om amerikansk mainstream serier har det alltid endt opp med å snakke om de to store, DC og Marvel. Da har en glemt 80-tallet og alle de nye forlagene som dukket opp.  Så kom 90-tallet. Dark Horse ble etablert i 1987 og med begynnelsen av 90-tallet hadde de fått med seg noen av de største nye amerikanske serieskaperne Frank Miller, John Byrne, Mike Mignola, Arthur Adams og Dave Gibbons. Fantagraphics og Drawn & Quarterly begynte å gi ut serier med tegneseriekunst, Chris Ware, Daniel Clowes og Adrian Tomine. Fantagraphics hadde allerede tiåret tidligere begynt å utgi Los Bros Hernandez sin kritikerroste serie, Love and Rockets.

The Comeback (again?) 2

 

Så var det å ta fatt på andre del av hva jeg har lest av Jeff Lemire siden sist og først ute er:

The Comeback (again?) 1

 

Nå var det vel slik at jeg hadde gitt opp denne bloggen, men så var jeg tilfeldigvis inne og så på statistikken. Den viste at jeg hadde hatt 250 000 visninger. Det er kanskje ikke så mye fordelt over de årene jeg har holdt på, men imponerende nok til at det fristet til å gjenoppta den. Så her er vi da og hva skal jeg så skrive om. Vel, jeg kan vel begynne med å nevne noen av seriene jeg har lest siden siste innlegg. Det må vel bli flere enn bare dette ene innlegget. Og da snakker jeg bare om Lemire`s utgivelser.

 

Jeff Lemire har i løpet av de siste ti årene gått hen og blitt en av mine soleklare favoritt tegneserieskapere. Hans mange utgivelser har gitt ham tilnavnet Tegneserieverdens svar på Steven King. Aktuell med tv-serien Sweet Tooth som fikk litt blandede kritikker. Så hva har jeg lest av ham disse siste årene.

 

Jeg har fått med meg den 6 hefters oppfølgeren til Sweet Tooth, The Return. Tegnet og skrevet av ham selv og hvor han igjen finner tilbake til den magien originalserien hadde og som tv-serien kanskje manglet litt av?

 

Videre har jeg fått tak i Sentient fra TKO Studios. Tegnet av Gabriel Hernandez Walta. Historien starter om bord i et generasjons stjerneskip på vei mot en annen planet enn jorden. Noe skjer og alle de voksne dør. Tilbake er barnene og skipets computer. Heldigvis er sistnevnte ikke av typen Hal 9000. Så hvordan går det med disse barnene når de må forholde seg til en verden uten voksne og hverandre. Og ting blir ikke bedre at utenfor skipet truer det også farer. En glimrende serie.

 

Frogcatchers er igjen en bok tegnet og skrevet av Lemire. En nydelig historie hvor begynnelsen av en tilværelse og slutten blir en del av denne, til tider, drømmeaktige fortellingen. Utgitt i 2019 av Gallery 13, en imprint av Simon & Schuster.

 

Jeg vet ikke om jeg har nevnt Roughneck (Simon & Schuster 2017) tidligere, men en serie så bra kan aldri promoteres for ofte. En tidligere profesjonell hockeyspiller har vendt tilbake til den lille hjembyen sin. Med en karriere bak seg som roughneck, en spiller hvis talent var det voldelige og ikke det tekniske på banen, og prøver å leve et stille og rolig liv. Det skjærer seg når søsteren tar kontakt og drar med seg sine storbyproblemer med hjem til hjembyen. Også denne skrevet og tegnet av Lemire. Dette er vel den av hans serier som har minnet meg mest om hans mesterverk Essex County.

 

Royal City er en 14 hefters serie utgitt på Image Comics og, nok en gang, tegnet og skrevet av Lemire. Hvor serietittelen er navnet på byen hvor handlingen utspiller seg. Hovedpersonen er en mann som nærmer seg midten av livet, hans søsken og deres to foreldre. Hver av dem sliter med sine problemer. Vår hovedperson er forfatter og sliter med en litt annerledes skrivesperre, foreldrene er i ferd med å skilles og en av søsknene er ikke lenger blant oss i legemlig form. Som en ekstra bonus får en i hvert hefte en av Lemire`s spillelister. Kan bare anbefales!

 

Og dermed har jeg gått gjennom de av Lemire`s serier hvor han gjør alt selv og neste gang flere hvor han samarbeider med andre.

En kort gjennomgang av tegneserieskaperens bibliografi (1)

Terry Moore er et av disse menneskene jeg har virkelig sansen for. En 65 år gammel mann bosatt i Texas. Litt utypisk for denne delstaten er hans meget liberale syn på den tilværelsen som kan være både vanskelig og komplisert for de fleste av oss. Hvor hans omfattende humanisme underbygges av hans kristne livssyn. En antitese av et menneske en venter skal komme fra den kanten av verden. Når en ser med briller sotet av fordommer. Så i snart 25 år har jeg latt meg imponere av denne mannens menneskelighet og utrolige talent. Så var det hvorfor dette var verdt å nevne i et innlegg.

Halloween-godter?

Torsdag er det Halloween. Det er noe jeg personlig ikke er vant med å feire, men det synes å bli mer og mer populært. Så her er ti tegneserier en kan lese for å forberede seg og komme i den rette stemningen.

FRANK MILLER

Denne skinnende knappen på verdensvesten som vi kaller tegneserier. Denne geniale skaperen av tegneserier som har bergtatt millioner. Er tiden nå inne for at også han burde møte knappestøperen? Jeg skal ikke her ramse opp alle hans suksesser, de er det mange av, men heller rette søkelys på de nedturene han har hatt de siste årene. En skulle tro at samarbeidet med Walter Simonson på miniserien Robocop vs. Terminator (1992) var hans lavmål, men den gang ei.

I disse tider

Jeg er så glad at mitt yngre jeg fant at tegneserier er verdt å lese. For siden å kunne si at norskproduserte serier nå holder en internasjonal standard. Med Steffen Kverneland, Lars Fiske, Nemi, Frode Øverli, Jason og Tor Ærlig blant disse. Allikevel må det mest gledelige være å ha fått lest Fedor Sapegins Et splittet folk. Hvor denne russiskfødte, nå bosatt i Norge, tegneserieskaperen har presentert oss for en serie som er helt på høyde med Guy Delisle sine reiseskildringer. Hvor han setter seg fore å gi innsyn i en konflikt som nesten har forsvunnet fra publikums interesse og blitt erstattet med galskapen som er Donald Trump.

I woke up in a Soho doorway

Hvis jeg hadde hatt talent skulle jeg ha ønsket å gjøre det samme som Steffen Kverneland har gjort med sin grafiske roman En frivillig død. Å lage et portrett av et menneske en har brukt store deler av sitt voksne liv på å forstå. Hvor sønner blir gitt oppgaven av å oppklare mysteriet våre fedre var og hvorfor de ble slik. I Kvernelands tilfelle etter at faren tok sitt eget liv i godt voksen alder og for meg at mitt faderlige opphav gikk seg vill i denne tåkeheimen kalt demens.

Bare for å ha nevnt det (igjen...)

Hvis en ikke visste bedre ville en si at dette innlegget var fullstendig uinteressant. At tegneserier er noe av det minst viktige i disse digitale tidene. Hvor antall likes avgjør en persons sosiale status. Så feil kan en altså ta! Jeg har samlet på tegneserier og vært opptatt av dem i så mange år at jeg snart ikke kan telle så langt. I løpet av disse har det vært mange favoritter. En av de aller største er sveitsiske Cosey (Bernard Cosendai, født:14.06. 1950). Som serieskaper har han ennå til gode å skuffe meg. Hvis utgivelser er preget av en ektefølt humanisme som er eksepsjonell. Hvor en ikke leser hans serier fordi de er fylt med action, men på grunn av skildringene av menneskene og livene vi kunne levd er uovertrufne. Så har du lest deg frem hit så bør du gi deg selv muligheten til å få en kort innføring inn i denne geniale serieskaperes utgivelser fra de siste 44 årene. 

The House of Ideas på film (2)

Etter å ha sagt noe om nesten halvparten av disse filmene er det vel på tide å ta for seg de resterende. Bare for å ha nevnt det: Alle norske Marvel tegneserieutgivelser har gått inn på grunn av for dårlige salgstall og ingen av disse filmene har sørget for at nye har kommet på markedet og blitt værende der. Unntakene blir forskjellige enkeltutgivelser.