fredag 10. juni 2011

En mulig tegneserie kanon samlet i et annerledes kodeks ?

Det er forbausende mange som ikke liker superheltserier. Det er faktisk flere i Norge som kommer til å se X-Men : First Class enn som noensinne har lest Prosjekt X/X-Men på norsk. Det forstår jeg, men det er faktisk de som ikke liker Batman/Lynvingen heller. Det skjønner jeg ikke. Allikevel er det noen få Batman-serier en tegneserieinteressert bør ha lest for å kunne forstå tegneseriemediet bedre og i hvert fall for sin egen del. Disse er Steve Englehart og Marshall Rogers` Batman-serier fra slutten av 70-tallet og som kulminerer med Joker Fish historien, Alan Moore og Brian Bolland`s The Killing Joke, Frank Miller`s The Dark Knight Returns og Frank Miller og David Mazzucchelli`s Batman : Year One. I The Dark Knight Returns fikk en se hvordan historien om Batman muligens ender, mens i Year One blir en vist begynnelsen. Det hele starter med at Bruce Wayne vender hjem etter å ha reist verden rundt for å tilegne seg kunnskaper som skal brukes i kampen mot kriminalitet. Samtidig blir Jim Gordon overført til Gotham politiet fra Chicago. Med seg har han sin gravide kone. Det som møter dem begge er et Gotham gjennomsyret av korrupsjon og hvor alt styres av mafiafamilien Falcone. Begge tar fatt for å bekjempe dette og ingen av dem lar seg knekke uavhengig av konsekvensene. For Gordon vanskeliggjøres det av at nesten hele politietaten er i lommene på Falcone. Lenger ut serien redder Wayne Gordon`s nyfødte sønn og Gordon blir altfor god kollega med sin politikollega Sarah Essen. Wayne blir nesten drept og forblør i hverdagsrommet på Wayne Manor og inn flyr en flaggermus. Selina Kyle har her sin første opptreden og litt senere sin første som Catwoman. Dette er bare noe av det Miller får fortalt i løpet av disse fire heftene Year One utgjør (Batman 404-407 1987). Miller varierer mellom å la Wayne, Gordon og Kyle fortelle historien og krydrer dette med nyhetsinnslag og annet. Mazzucchelli gjør alt riktig og får i løpet av Year One vist at han er på høyde og vel så det med Miller selv som tegner. På mange måter er dette en bedre serie enn The Dark Knight, men så var det det at Dark Knight kom året før og var så ufattelig bra. Year One kom for øvrig ut på norsk samme år i DC Universet. Dette var første spede forsøk på å skrive kortere og mer konsist. Det synes å være rom for forbedringer.

Ingen kommentarer: