fredag 25. august 2017

Hvorfor en ikke lengter tilbake

Det er fire tegnere som jeg husker hvis en skulle komme til å snakke om kroatiske tegneserietegnere og det er:

Danijel Zezelj (El Diablo og Loveless med Brian Azzarello og Stray Dogs på egen hånd)

Edvin Biukovic (Grendel Tales: Devils and death med Darko Macan og Human Target med Peter Milligan)

Esad Ribic (Codename: Scorpio, Thor: God of thunder med Jason Aaron og Secret Wars med Jonathan Hickman)

Og til slutt Igor Kordej (New X-Men med Grant Morrison og en rekke bande dessine serier bl.a. skrevet av Macan)

Sistnevnte tegnet også i 2005 den tre hefters miniserien Smoke. Skrevet av Alex de Campi og som er en glimrende politisk thriller fra en nær fremtid. Hvorfor jeg ikke har skrevet om denne står uklart for meg, men et forsøk å rette på dette blir innlegget her og en av de Campi`s nyere serier: Mayday.

Dette er også en politisk thriller, men denne gangen befinner vi oss i USA og årstallet er 1971. Den kalde krigen nærmer seg null grader Kelvin og i sør-øst Asia raser krigene. Da er det en sovjetisk general bestemmer seg for å hoppe av til vesten og med seg har han en liste med 300 sovjetiske spioner i Asia. Dette fører igjen til at sovjetiske etterretningstjenester er villig til å gjøre alt for å forhindre dette. Noe CIA og FBI har bitt seg merke i og tatt forholdsregler mot. Allikevel ender nevnte general opp død i et bagasjerom og jakten på agenten eller agentene som utførte dette starter.

Mayday er en voldelig affære og allikevel klarer den å gjenskape både tidskoloritt og den følelsen en får av å lese noe som virker troverdig. De Campi behersker denne sjangeren og tegneren Tony Parker synes som en som enkelt klarer å gjenskape de bildene de Campi har sett for seg. Parker er pussig nok tegneren av den serien jeg leser nå: This damned band skrevet av Paul Cornell (Doctor Who). Mayday er første samling i, det som forhåpentligvis blir en lang, serie.

Ingen kommentarer: