DC klarte å vente helt til 2003 før de tynte de siste pengene ut av sitt samarbeide med Alan Moore. Moore hadde forlatt DC 15 år tidligere i harnisk over hvordan forlaget behandlet tegneserieskapere og deres rettigheter. Etter dette hadde DC solgt filmrettighetene til både V for Vendetta og Watchmen og Moore hadde betakket seg for sin del av rettighetene og nektet konsekvent å samarbeide med filmselskapene og -skaperne. Den norske utgaven av DC Universe: The Stories of Alan Moore, Et univers uten grenser, kom i 2007. Siden dette er en nyere utgave inneholder den to ekstra historier. 
Det er Batman: The Killing Joke(Brian Bolland) og Supermann historien Whatever Happened to the Man of Tomorrow(Curt Swan og utgitt på norsk i Supermann i 1985). Resten av samlingen består i stor del av kuriosa. Et par historier hvor Kevin O`Neill får vist seg frem for et amerikansk publikum(og her forsøker jeg å være morsom). En Vigilante historie, denne karakteren ble presentert for et norsk publikum i Gigant i 1985, hvor Moore prøver å forklare problematikken med vold i hjemmet ved hjelp av en håpløs superhelts utilstrekkelighet. 
I Batman Annual 11 forteller Moore om Clayface III og hans spesielle forhold til den noe annerledes Helena. For de som ikke vet det er de forskjellige utgavene av Clayface noen av Batman`s farligste fiender. Denne er også utgitt tidligere på norsk i Batman. Dave Gibbons har tegnet Supermann historien For the Man Who Has Everything og her får hovedpersonen en litt annerledes presang. Supermann møter Swamp Thing i DC Presents nr. 85. Green Arrow og Black Canary dukker opp i Night Olympics sammen med Batman og den er tegnet av Klaus Janson. Utenom dette er det en Secret Origin historie med The Phantom Stranger og hvor tegneren er Joe Orlando, to Omega Men historier og tre med Green Lantern og Green Lantern Corps. Dette blir muligens litt i overkant med oppramsing, men det blir for mye å skrive utførlig om hver enkelt historie. Med unntak av The Killing Joke er dette ikke det mest interessante Moore gjorde for DC, men en gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis en ikke får dem med seg. Neste innlegg tenkte jeg å skrive om hva Moore gjorde når han ble virkelig Mainstream. 
Det en bør si først om denne serien er at Brown er ærlig langt forbi det pinlige. Han gjør ingen forsøk på å glamorisere det han har å fortelle. Det hele begynner i 1996 hvor kjæresten Sook Yin-Lee(Canadisk multikunstner) og Brown`s forhold tar slutt. Brown bestemmer seg da for å ta avstand fra den seriemonogamien de fleste utsetter seg for p.g.a. behovet for sex. Han bestemmer seg for å få tilfredstilt sine seksuelle behov ved hjelp av prostituerte. Han har ikke mange moralske motforestillinger, men sliter i begynnelsen med rent praktiske detaljer. Hvordan man skal treffe dem er kanskje det største. Han finner til slutt ut at det å finlese annonser i avisene og tidsskrift er tingen for å finne frem til de som ”jobber” i bordeller eller leiligheter. Senere i historien kommer de hjem til ham. 
Brown kommer opp med det ene tilsynelatende rasjonelle argumentet etter det andre mens han forteller om de mange kvinnene han utveksler tjenester med. Bare for å vise hvor ufrivillig kynisk han er blitt går han jevnlig inn på et nettsted hvor de forskjellige kvinnene har blitt vurdert og gitt karakterer av tidligere betalende. For så å velge blant dem som har fått best kritikker. Innimellom viser han også de mange diskusjonene han har med sine nærmeste venner. To av disse er tegneserieskaperne 
Og tegne kvinner er noe Cho behersker til det fullkomne. Noe han får vist i Shanna utgitt på norsk i innbundet utgave i 2006. Opprinnelig en syv hefters miniserie med tittelen Shanna the She-Devil volume 2 og utgitt på Marvel Comics i 2005. Shanna er en kvinnelig motstykke til Tarzan, men hadde en mer sivilisert oppvekst i det mørkeste Afrika. Med et par tragiske unntak. Siden har hun forflyttet seg til Antarktis og Det ville landet / The Savage Land. Hun skal visstnok også være gift med Marvel`s Tarzan-kopi Ka-Zar. Hun dukket første gang opp i bladet Shanna the She-Devil i 1972. På norsk har jeg bare sett henne som bi-serie i Punisher 1-5 i 1991 og til og med nr.1 1992 skrevet av Gerard Jones og tegnet av den framifrå Paul Gulacy.
Så er det slik at Shanna i Cho`s versjon ikke er den opprinnelige, men et resultat av et genetisk eksperiment. I gangsatt av nazistene for så og først bli oppdaget av en gruppe amerikanere mange år senere. Hun har krefter nesten like en superhelt og er fullstendig befridd for det hatet originalen nærer for skytevåpen. Hun blir en del av denne gruppen som befridde henne fra det overdimensjonerte reagensglasset hun hadde befunnet seg i. Siden de alle befinner seg i Det ville landet er det en sann overflod av forskjellige arter av dinosaurer. Og disse er ikke videre vennlig innstilt overfor inntrengerne. Det hele blir en kamp for å overleve mot disse etter sigende utryddede blodtørstige reptilene. Da kommer kreftene til Shanna og de andre egenskapene hennes godt til nytte. Dette er en serie med en no-brainer historie og hvor Cho`s fantastiske tegninger veier opp for det. En serie en leser, blir godt humør av og for så å tenke at en burde jo også lese den nylig utkommede norske oversettelsen av Paul Auster/ Paul Karasik/ David Mazzucchelli`s City of Glass. Alt til sin tid. 
Nå er det ikke bøker denne bloggen handler om, men tegneserier. Vel, første del av boken A Game of Thrones kommer i tegneserieform i slutten av september og etter som jeg kan forstå er det planer å adaptere hele serien til grafiske romaner. Den eldste serien jeg har funnet som Martin har skrevet er Sandkings utgitt som nr. 7 og sist i serien DC Science Fiction Graphic Novels i 1987. Etter en novelle av Martin som han vant både en Hugo og Nebula pris for, adaptert av Doug Moench og tegnet av Pat Broderick. Denne har jeg bare lest omtalen av. 
Det er hans og Grant Morrison`s trehefters miniserie WE3 som kom på Vertigo i 2004 og siden er kommet i samlet utgave. Enda en av disse seriene jeg ikke tok meg tid til å lese når den kom. Og grunnen til det må ha vært at jeg syntes den så for corny ut. Morrison og Quitely har en skotsk konspirasjon sammen med formålet å bringe kvalitet til folket. Og en kan si at de har lykkes til en viss grad. En annen ting en kan nevne er at mens Morrison skrev Animal Man ble han en overbevist vegetarianer. Og med denne serien kan det være at han mener dyr har rettigheter også. 
Historien kan sies å være en oppdatering av Richard Adams` Pesthundene. En hund, en katt og en kanin blir bortført fra eierne i den samme lille byen. De blir så en del av et topphemmelig våpenprogram og får ting innoperert i hjernen og utstyres med dødbringende rustninger. Når prosjektet skal legges ned og dyrene destrueres blir de gitt muligheten til å flykte. Mer enn dette vil jeg ikke fortelle om serien. Det som er sikkert er at Morrison overlater til Quitely, i mye større grad enn vanlig, å fortelle historien. Og Quitely gjør det på en så utmerket måte at jeg fattes ikke ord til å beskrive det. Innholdet er alvorlig og formidlet på en så overbevisende måte at en kunne finne på å melde seg inn i PETA. Og jeg har lagt inn bestilling på Action Comics nr. 1 som kommer i slutten av august. 
Hans navn er Graham Bricke en noen og femti år gammel tidligere kriminell, men nå med jobb som sikkerhetsvakt i en bank. Problemet er at han har bare to uker før A.P.I.`en blir slått på og han mangler medhjelpere. Han kommer i kontakt med Shelley Dupree, nesten fullbefaren Femme Fatale, og Kevin Cash som har en personlighetsforstyrrelse som ender med pat. Disse to siste er også et par. Hun skal hjelpe til med computerdelen og han skal sørge for ekspertisen som trengs for å bryte opp bankhvelv. Og det en har er opptakten til en virkelig Hard Boiled/hardkokt historie. Nå er det ofte slik at denne typen ikke alltid er de mest originale. Denne derimot har en vri og er uhyre velskrevet og dermed meget, meget underholdende.
The Last Days of American Crime er skrevet og skapt av Rick Remender. Et navn jeg ikke har kommet over tidligere, men som har gitt ut egne serier, jobbet innen animasjon, undervist og som nå jobber som tegneserieforfatter hovedsakelig for Image og Marvel. Nå er det ikke helt sant at jeg ikke har hørt navnet før siden jeg for et par måneder siden kjøpte en samling av de fem første heftene i hans The End League utgitt på Dark Horse. Er det bare meg eller begynner det å bli uhyre mange dyktige brasilianske serietegnere. Vel, Greg Tocchini(Evandro Tocchini Gregorio) er ennå en. Det han gjør er litt mindre enn fullkomment og så mye mer enn det er det ikke å si. Serien var egentlig en trehefters miniserie utgitt på Radical Books i 2009-2010. I samlingen får en med som bonus de alternative coverne malt av Alex Maleev(Daredevil m.m.). Nok et eksempel på at krim er best i tegneserier ? 
Seaguy kom som en trehefters miniserie våren 2004 og er noe av det mest fascinerende jeg har lest på lenge. I en verden hvor heltene har ytt sitt ytterste og ingenting gjenstår å bli gjort har vi vår helt Seaguy. Kledd i sportsdykkerkostyme og med en snakkende, aquafobisk, sigarrøykende og svevende tunfisk, Chubby the Choona, som bestevenn. Han spiller jevnlig tilfeldighetssjakk med Døden og vinner fordi denne er fargeblind. Han er avstandsforelsket i amasonen She-beard som aldri har møtt en mann som har imponert henne. Så starter et bombardement av meteorer fra månen med egyptiske hieroglyfer risset inn i dem, han må opptre som blekkspruthyrde og en får vite at den isen i Antarktis er dekket med mørk overskudds sjokolade fra Europa for å forhindre ytterligere smelting. Og dette er bare fragmenter av handlingen. 
Seaguy klarer seg gjennom den ene prøvelsen etter den andre, men hva skjer med helten i verden uten behov for helter ? Som leser sitter en koser seg glugg i hjel med Morrison`s ufattelige oppkomme av ideer. Det at Cameron Stewart klarer å formidle dette via bilder er en prestasjon. Det kom en andre miniserie i 2009 med tittelen Slaves of Mickey Eye og det er meningen at en tredje skal komme ut. Nå har jeg bare lest den første og den anbefales, anbefales, anbefales…….. 
Bare for å ha nevnt hva som er utgitt av Truman på norsk. Han og Joe R Lansdale`s to første Vertigo miniserier med Jonah Hex (Two Gun Mojo og Riders of the Worm and Such). Videre kom det første av to album i den biografiske serien Wilderness om 1700-talls nybyggeren Simon Girty. Disse seriene ble alle trykket i Caliber. Han skrev miniserien Dragon Chiang(rentegnet av Tim Bradstreet) og utgitt i X-9 Spesial. Conan miniserien En sang for de døde av Lansdale og Truman kom på norsk i 2007 og Truman har nå vært fast forfatter av Dark Horse Comics` Conan siden 2006 og disse historiene trykkes da også i den norske utgaven. 
Tidlig i 1985 debuterte Truman som både forfatter og tegner med albumet Time Beavers hos First. Senere samme år gikk han til Eclipse Comics og startet serien Scout hvor han også skrev og tegnet. Det kom 24 hefter i denne serien, så kom det 2 firehefters miniserier laget av andre og til slutt kom det 16 hefter i serien Scout : War Shaman. Det var meningen at det skulle komme flere serier, men det kan vel virke som en naturlig avslutning når hovedpersonen først er blitt drept. I de første 8 heftene var det også en tilleggsserie, Fashion in Action, av John K Snyder III(Grendel : God and the Devil). En av grunnene til at jeg nevner Scout er at biblioteket har en samling med de 7 første heftene og at denne ikke akkurat har vært veldig mye utlånt siden vi fikk den. 
En annen grunn er at jeg i forrige innlegg nevnte vampyrer og USA i 1920-årene. I Scout utspiller handlingen seg i et USA etter katastrofen. En vedvarende miljøkatastrofe og det at omverdenen har isolert USA har radikalt endret det amerikanske samfunnet. Scout/Emanuel Santana(oppkalt etter Carlos) er fullblods Apache indianer, kriger og med en dyp forståelse av dette folkets tradisjoner og nærhet med naturen. Det vil si at han snakker med dyr og i de første heftene jakter han på de fire dyremonstre som har ikledd seg menneskeskikkelser og har en viktig plass i Apachenes gudelære. Litt senere kommer han i konflikt med det militære som prøver å gjenopprette en viss balanse med hjelp av vanlige fascistiske virkemidler. Scout ender da også opp som et av symbolene på motstanden mot dette. Scout blir dermed også en politisk serie som ikke var vanlig m.h.t. denne typen serier på denne tiden. Skal jeg prøve å sammenligne denne serien med noe må det bli Hermanns Jeremiah, en dæsj Judge Dredd og krydret med mytologiske innslag. En serie som fortjener å bli oppdaget av de som var for unge når den kom til å få lest den da og gjenoppdages av de som skuslet bort sjansen til å gjøre det. 
Stephen King er vel den forfatteren som har fått flest av sine bøker filmatisert. Hans The Dark Tower serie har blitt tegneserie og de to første samlingene biblioteket har er det Robin Furth (King`s personlige assistent) og Peter David (ikke en av mine favoritter) som har adaptert og de er tegnet av Jae Lee (Hellshock, Fantastic Four : 1234) og franskmannen Richard Isanove. 
Derimot er den første tegneserien King selv har skrevet manus til American Vampire. Denne har han skrevet sammen med seriens hovedforfatter Scott Snyder. De skriver hver sin historie som så blir utgitt i et hefte. Tegneren her er brasilianske Rafael Albuqueroque. Den første boken samler de fem første heftene og dette er også de eneste King i utgangspunktet sa seg villig til å skrive. Som så mange menn har jeg denne fobien mot blod og ergo har jeg ikke sansen for vampyrer. American Vampire derimot har virkelig imponert meg. 
To av de viktigste karakterene er Skinner Sweet og Pearl Jones. Sweetvar en lovløs i det ville vesten og blir smittet da han flykter fra sin egen hengning. Det viser seg senere at han er blitt en ny type vampyr. Den amerikanske varianten som tåler sollys. Pearl Jones var en ung kvinne i 20-årenes Hollywood med drømmer om å bli skuespillerinne. Inntil hun gikk på en fest med helt feil gjester og det viste seg at hun var hovedretten. Etter å ha blitt tømt for næring kommer Sweet til unnsetning og hun blir også en av denne nye generasjonen vampyrer. Det Sweet og Jones har til felles etter dette er et brennende hat til disse vampyrene fra den gamle verden. Som på sin side har funnet seg meget vel til rette i USA i 1920-årene. For å hevne seg bruker de forskjellige metoder og Jones får hjelp av sin dødelige ektemann. American Vampire er en serie som er meget godt skrevet og fortsatt er det etter at King sluttet. Karakterene er originale, historien har en uvant vri og Rafael Albuquerque`s tegninger er prikken over i`en. I neste samling flyttes handlingen frem til 30-årene. Jeg ser frem til å få lest det. 