Hell hath no fury as a man scorned ?

Selv om sommeren ennå ikke helt har startet har sløvheten som følger denne årstiden satt inn for fullt. Tiltaket forsvinner og det eneste jeg tenker på er hvor lite som skal til av det og fremdeles kunne forbli oppreist. Og allikevel holder jeg ut? Noe av det jeg har lest i det siste er et par av de meget sporadiske Marvel-utgivelsene på norsk. Den første er Captain Marvel`s død og består av de fem heftene i denne miniserien og ett med tittelen Death. Den andre er New Avengers og er de fem første heftene i denne nye serien. En pris på 99 kroner er overkommelig selv om en får en mye dårligere papirkvalitet enn i de amerikanske heftene. Det er bare det at innholdet er så håpløst uinteressant. Det at The House of Ideas nå bare bedriver resirkulering av gamle ideer og det med forfattere som er mer meritterte enn forgjengerne. Hvem ville i sin villeste fantasi tro at Marvel seriøst ville drepe Steve Rogers. Spesielt m.h.t. at dette kom før fjorårets film. Og det at DC gjorde det samme med Supermann på 90-tallet og hvor det da faktisk virket overbevisende en stund. Og hvem bryr seg katten om hvem som er medlemmer av The Avengers. Nye Avengers var skrevet av Brian Michael Bendis (Jinx og halvparten av hva Marvel utgir av superhelter for tiden) og tegnet av den uheldige kombinasjonen John Romita jr. og Klaus Janson.

Disse to samlingene var nesten nok til at jeg bestemte meg for helt å slutte å lese Marvel-utgivelser. Så er det slik at Marvel gir ut noe bra. Kanskje det beste er underbruket Icon hvor de gir ut serier hvor opphavsmennene eier rettighetene. Et par av disse er David Mack`s uforlignelige Kabuki og Brian Michael (kan hvis han vil) Bendis og Michael Avon Oeming`s Powers. Og så er det Ed Brubaker og Sean Phillips serie Criminal. The Last of the Innocents er sjette samling og her er Riley Richards gitt hovedrollen. Etter å ha bodd i New York en årrekke vender han p.g.a. farens død tilbake til den lille hjembyen. Han er gift med datteren til byens industriherre, ansatt i dennes firma og utad gir han inntrykk av å være vellykket.

Vel hjemme møter han igjen bestevennen og nabojenta som gjennom oppveksten alltid var forelsket i ham. Det en som leser så får vite er at Richards har spilleproblemer og skylder en mafiaboss penger. Her ser vi en av de geniale tingene, som denne serien deler med Frank Miller`s Sin City, er at denne gangsteren har dukket opp flere ganger tidligere i serien (hvis jeg husker riktig ble han regelrett drept i en av historiene) og at det er en interaksjon mellom de forskjellige karakterene mens serien hopper frem og tilbake i tid. Richards har også funnet ut at kona er utro med en av hans gamle rivaler. Dermed formes en plan....... Dette er kanskje ikke den beste historien i denne serien og det at Phillips velger å tegne sider som  om det var Archie Comics vet jeg ikke om fungerer helt. Og at jeg har noe å utsette på denne er bare fordi de andre historiene jeg sammenligner med er nesten perfekte i sin hardkokthet. Dette er vitterlig en tegneserie en er nødt å lese fordi sånn er det bare.

Ferdigstreiket og med ny liste

Når jeg startet å jobbe ved Stavanger bibliotek for lenge siden hadde biblioteket følgende manga-titler: Samlingene 1-6 av Hiroaki Samuras Blade of the Immortal, bok 2 og 9 på dansk og heftene 1-2 fra Epic av Katsuhiro Otomos Akira, Keiji Nakazawas Gen: Gutten fra Hiroshima på engelsk og norsk og Suehiro Maruos Mr. Arashi`s Amazing Freak Show. I alt 13 hefter og bøker. Hvor mange en har nå kan en ikke finne ut av siden manga ikke er lagt inn som felles søkeord. Det som er sikkert at vi har uhorvelig mange flere titler tegnet av Jiro Taniguchi nå enn tidligere. Om det bare er fordi han er en av mine favoritt serieskapere eller fordi han faktisk er en av de viktigste nåtidige serieskaperne skal bestå ubesvart. The Times of Botchan er en adapsjon av en av Japans mest populære romaner som først ble utgitt i 1906.

Yoshiki Nakamura: Skip Beat! Vol 2 (4-6)

Natsuo Sekikawa /Jiro Taniguchi: The Times of Botchan vol. 1

Natsuo Sekikawa /Jiro Taniguchi: The Times of Botchan vol. 2

Natsuo Sekikawa /Jiro Taniguchi: The Times of Botchan vol. 3

Natsuo Sekikawa/Jiro Taniguchi: The Times of Botchan vol. 4

Jiro Taniguchi: The Quest for the Missing Girl

Fumiyo Kouno: Town of evening calm, country of cherry blossoms

Takashi Murakami: Stargazing Dog

Yoshiro Tatsumi: Fallen Words

Skip Beat! er en meget populær shojo (ungpike?) manga serie og til nå har det kommet 28 bøker. Town of evening calm er en nyutgivelse og forteller noe av den samme historien som i Gen. Fallen Words er en ny samling av denne mesterens historier. Tegningene i Stargazing Dog har mye til felles med Taniguchis og siden jeg leser denne nå skal jeg komme tilbake til den siden.

Scott Snyder/Rafael Albuquerque: American Vampire vol. 3

The Luna Brothers: Girls: vol. 3: Survival

Stan Lee/Moebius, Keith Pollard: Silver Surfer: Parables

Nicholas de Crecy: Salvatore: Vol.2: An Eventful Crossing

Nicholas de Crecy: The Celestial Bibendium

Jeffrey Brown: Darth Vader and his Son

Allison Bechdel: Are You My Mother?

The Fantastic Art of Arthur Suydam

1001 Comics You Must Read Before You Die

Historien i American Vampire er nå kommet frem til 2. verdenskrig og muligheten for at det dukker opp nazi-vampyrer er til stede. de Crecy er en fantastisk serieskaper og The Celestial Bibendium er historien om selungen Diegos opplevelser i New York on the Seine. Are you my mother? er oppfølgeren til Bechdel`s glimrende Fun Home/Husfred. 1001 Comics har jeg bladd meg i gjennom og som med 1001 album, 1001 bøker og 1001 filmer er dette en bok for de meget spesielt interesserte. Selv satt jeg og undret meg over mange de valgene en hadde tatt. Tor Arne Hegna er en av bidragsyterne og har skrevet om Jason og Fiske/Kvernelands Olaf G. Om dette er tegneserier en MÅ lese for en tar kvelden kan diskuteres, men allikevel serier en bør unne seg å lese. Slik er det med en rekke av de seriene som blir nevnt her. For ikke å snakke om alle de obskure og nesten-glemte seriene som også nevnes. Tittelen på boken om Suydam kan leses på minst to forskjellige måter.

Kan det være at jeg har nevnt dette før (amalgamets forbannelse) 2

Den til da foreløpige siste 5 hefters historien i LotDK var Venom(16-20). Igjen skrevet av Denny O`Neil og tegnet av Jose Luis Garcia-Lopez. Sistnevnte har tegnet en rekke forskjellige serier for DC. To av dem utgitt på norsk er Styrke Atari (Gigant nr. 3 til og med 8 1985) og Cinder & Ashe skrevet av Gerry Conway (først utgitt i Thriller 1-4 1989). Batman er fremdeles tidlig i sin karriere og mislykkes med å redde en ung pike. Denne dør og Batman innser at han mangler tilstrekkelig styrke. Vår helt finner så løsningen med det ultimate dopingmiddelet Venom. Senere brukere er bl.a. Bane og han ble jo sterk nok til å knekke ryggen på Batman og nesten gjøre ham varig handikappet. Batman blir selvfølgelig hektet, mister kontrollen og må gjennom en smertefull rehabilitering. Når den er overstått ordner han opp og innser at han må leve med sine utilstrekkeligheter. Igjen er det tegningene som redder historien for Garcia-Lopez skuffer aldri.

Mike W Barr har skrevet tre ting som har gjort seg bemerket i mine og kanskje andres øyne. Det er Batman: Son of the Demon med Jerry Bingham, Camelot 3000 med Brian Bolland og serien The Maze Agency med Adams Hughes m.fl. Ellers er det han har gjort av meget varierende kvalitet og uten noen klare topper. Faith (21-23) er en nesten tro kopi av en historie som stod i Lynvingen nr. 3 1976. Med Faith handler det om en småkriminell narkoman som finner sin oppgave her i verden etter å ha blitt reddet av Batman. Han organiserer en frivillig vaktstyrke / borgervern og allting går strålende helt inntil lederen får delusions of grandeur og ser behovet for å overta Batman`s oppgaver. Og det er jo nødt til å skjære seg. Tegneren her er Bart Sears og jeg liker ikke han godt nok til at tegningene hans kan redde historien.

Av de fem historiene jeg har nevnt til nå er det bare Gothic som ikke kom på norsk i svarthvitt serien Hardkokt  fra Semic i 1992-93. Neste innlegg kommer jeg til den beste historien av alle i LotDk, nemlig Matt Wagner`s Faces.

Fløy en liten blåhval.........

Ensomhet er å foretrekke når en har valgt den selv sier hovedpersonen i en av de to seriene jeg hadde tenkt å nevne her. Felles for dem begge er at de er tegnet, i det ene tilfellet og skrevet og tegnet, av for meg helt ukjente tegneserieskapere. Den ene er franske Renaud Dillies (født: 1972) og som har gitt ut en rekke album på fransk, mens jeg tror dette er hans første på engelsk. Ramon K Perez har holdt på med det meste innenfor illustrasjon i løpet av de 10-12 siste årene og har også web-serien Kukuburi en kan lese her: http://www.kukuburi.com/ . En annen ting disse to seriene har til felles er innslag av det absurde. Og det at de begge er vel verdt å lese.

Sitatet øverst kommer fra Dillies serie Bubbles & Gondola og hvor hovedpersonen er virkelig ufrivillig ensom. Bokens to andre titler er The Adventures of Charlie the Mouse or The Vicissitudes of the Solitary Muridae. Musen Charlie er altså hovedpersonen og serien er det en kan kalle en antropomorfisk serie hvor dyr har hovedrollene. Charlie er en forfatter som ikke synes å få skrevet noe og som følge av sin ensomhet bl.a. blir oppsøkt av fuglen mister Solitude. Fra der blir han lokket ut av sin isolasjon og har den ene drømmeaktige opplevelsen etter den andre. Det blir vanskelig å kunne gjengi disse, men det som slår meg er at denne serien har de kvalitetene en virkelig bra serie for barn ville ha hatt og allikevel er det ikke mulig å overse at denne serien er beregnet for voksne. Det er med en slik serie en igjen oppdager savnet av fransk-belgiske album og deres fravær fra bladhyller og bokhandlere.

Jim Henson`s Tale of Sand er basert på et etterlatt filmmanus skrevet av Henson og Jerry Juhl. Henson skulle vel ikke trenge noen presentasjon og Juhl var en amerikansk manusforfatter for bl.a. tv som jobbet mye med Henson. Hvis dette hadde blitt film ville jeg ikke ha sett den, men den fungerer utmerket som tegneserie. En historie nesten helt uten dialog og Ramon K Perez gjør en fantastisk jobb. Historien starter i en liten amerikansk ørkenby og hvor alle innbyggerne er travelt opptatt med å feire. Vår helt får sine festligheter avbrutt av byens sheriff, blir tatt med til dennes kontor, vist et kart, får beskjed om at han skal få 10 minutters forsprang og så gitt Bynøkkelen. Slik starter en jakt nesten uten sidestykke der vår helt prøver å unnslippe sine mange og vidt forskjellige forfølgere. Denne serien har og det absurde og magiske som Bubbles & Gondola. Og begge evner å forvirre meg på den måten at en nesten vet at det kan virke intellektuelt stimulerende.

I forbindelse med dagen ?

Bare et kort innlegg for å minnes en norsk skrekkantologi. Denne rakk bare å komme med tre utgaver i perioden 1988 til 1990. Tydelig inspirert av E.C.`s serier fra 50-årene, men uten den samme høye kvaliteten. Historiene var greie nok og Børre Knudsen på forsiden av nr. 1 var unektelig en bonus. Og det at det var en helnorsk utgivelse. Noe som ikke var vanlig på denne tiden.

De to hovedbidragsyterne var Knut Westad og Morten Harper. Westad var vel den første norske Fantomet-tegneren og han tegnet både forsider og historier. Han har siden tegnet to bind av tre i sin egen serie Tigalo utgitt på Thule forlag og har planer om å gjøre en tegneserieversjon av Peer Gynt. Sykdom har dessverre gjort dette meget vanskeligere. Morten Myklebust fikk sitt store gjennombrudd når han og Jon Ewos serie Etter regnet vant Semics tegneseriekonkurranse i 1987. Med Kristina av Tunsberg, etter et manus av Kåre Holt, vant han Sproing-prisen i 1991. Siden har han gjort ting som har gått meg hus forbi og jeg har ikke gjort noe forsøk på å oppdatere meg.

Kan det være at jeg har nevnt dette før (amalgamets forbannelse) 1

Ikke fordi det er så mange som vil finne dette interessant, men jeg velger å nevne det allikevel. Om ikke annet enn fordi jeg kan! 1989 var et av de årene jeg gjerne skulle vært foruten eller å ha kunnet fortrenge grundigere. Nå lar ingen av de to alternativene seg gjennomføre. Og så var det noe positivt som skjedde det året. En av dem var Tim Burton`s første filmatisering av Batman. Jeg så den filmen fem ganger på kino og sjette hadde jeg med en date. Derfor sier det seg selv at jeg falt i søvn, for så å snorke høylytt og så bli innstendig bedt om å gå av mitt følge. Kan det bli mer romantisk. Det var storveis å se Batman i en setting skapt av Anton Furst (1944-1991) og hvor Burton nesten holdt seg trofast til forhistorien. Soundtracket til Prince gjorde ingenting verre. Da ble den viktigste innsigelsen at Jack Nicholson var ikke The Joker, bare en mer outrert utgave av Jack Nicholson.

Nå husker jeg heller ikke hvor mange ganger jeg har nevnt dette før, men dette året ble Legends of the dark Knight lansert og jeg kjøpte det første nummeret på Tronsmo. LotDK var tenkt som en frittstående del av Batman universet og hvor historiene skulle være enten miniserier eller One-Shots. Det skulle også være forskjellige tegnere og forfattere bak disse historiene. Og de eneste gangene LotDK kom i kontakt med de andre titlene var på slutten av den evigvarende crossoveren Knightfall og avslutningen Knightsend. Og nummer 27 som var del to i Destroyer og hvor de to andre delene ble gitt ut i Detective Comics og Batman. Da snakker vi om de første 104 heftene jeg rakk å lese. En annen inspirasjonskilde var selvfølgelig Batman: Year One og en god del av historiene som ble fortalt var fra Batman`s helt tidlige karriere.

De første fem heftene er skrevet av Denny O`Neil, som har gjort mer for amerikanske superserier enn nesten noen annen og tegnet av Ed Hannigan(var med å skape Marvel`s Cloak & Dagger og ga ut miniserien Skull & Bones på DC og utgitt i Magnum 9-11 1993 som Dødsengelen). Her starter historien før Bruce Wayne har tatt i bruk Batman drakten. Han er i Alaska på jakt etter en rømt morder, forulykker og blir tatt vare på av vennligsinnede indianere. De forteller ham deler av sine skapelsesberetninger og i disse spiller flaggermusen en viktig rolle. Wayne reiser tilbake til Gotham og etter en tid er disse fortellingene, og det faktum at flaggermusen i fortellingen viser seg, nok til å overbevise Wayne om at et flaggermuskostyme er det som skal til for å skremme livskiten ut av bad guyene. Denne historien er mye bedre enn jeg fremstiller den her, men en smule pretensiøs er den.

Gothic (6-10) ble skrevet av Grant Morrison og tegnet av Klaus Janson. A match made in heaven og allikevel ender det opp med å bli noe av det svakeste jeg noensinne har lest av Morrison. En rekke drap ryster Gotham. Så dukker det opp en munk overlevd fra middelalderen og som har inngått en pakt med djevelen. For å fullbyrde denne avtalen skal han drepe Gotham`s innbyggere med svartedauen virus tatt vare på siden da. Samtidig er det hendelser fra Bruce Wayne`s barndom som spiller en viktig rolle. Dette er bare latterlig dårlig og tegningene til Janson er usedvanlig dvaske.

Om Shaman ikke var noen høydare, og Gothic en katastrofe, ble Prey (11-15) den første i en senere lang rekke glimrende Batman fortellinger i LotDK. Her møter Batman psykiateren Hugo Strange for første gang. Strange var for øvrig den første superskurken Batman møtte tilbake i februarnummeret av Batman i 1940. Strange starter en offentlig svertekampanje mot Batman og samtidig dukker en ny og uhyre mer voldelig vigilante opp. Dette nesten umuliggjør å gjøre de oppgavene Wayne/Batman har satt seg fore å løse. Catwoman dukker og opp og Doug Moench klarer å gjøre denne historien til en thriller med både tilstrekkelig action og med en sylskarp psykologisk vinkling. Paul Gulacy er en mine tidlige helter og han skal jeg vie minste et eget innlegg. Moench har jeg vel så vidt nevnt i innlegget 31.03. 2010 og omtalen av Moon Knight/Månebaronen og jeg har ikke tenkt å nøye meg med det. Og så skal jeg fortsette gjennomgangen av LotDK senere.

En annen måte å reise på

Veien blir til mens en går og noe lignende kan sies om denne bloggen. Det har aldri vært noen plan m.h.t. hvilke serier som skulle nevnes og dermed har det hele vært preget av innfallsmetoden. Nå vil jeg ikke si at alle innfallene mine har vært vellykkede, men sånn jevnt over er jeg ganske fornøyd med de forsøkene på å presentere serier jeg har gjort her. Og det at dette er innlegg nummer 700. Hadde jeg hatt en av mine enda mer nerdete perioder, og hatt tid, skulle jeg ha gått gjennom bloggen og talt hvor mange serier og tegneserieskapere som er blitt nevnt her. Det må muligens vente til sommerferien.

Jeg har nevnt sør-koreanske tegneserier eller manhwa en gang tidligere med Seyeong O`s Buja`s Diary. Det er i grunnen for gale når en tenker på at Sør-Korea har en stor og meget variert tegneserieproduksjon. I fjor kom filmen Priest, som kanskje ikke gjorde altfor stort inntrykk på kritikere og filmpublikum, men som var basert på serien av samme navn (originalt Hangul) og skapt av Hyung Min-woo. Biblioteket har flere påbegynte serier og en av disse er Rebirth skapt av Lee Kang-woo (18 av til nå 26 bøker) og den avsluttede Demon Diary av Lee Chi-hyong, Lee Yun-hee/Kara (7 bøker).

Nå er det slik at franskmennene har fått øynene opp for sør-koreanske serier og det har bl.a. resultert i antologien Korea. I denne får en lese serier av fem franske, en italiensk og seks sør-koreanske serieskapere. Av de europeiske er den eneste jeg gjenkjenner Igort/Igor Tuveri. Hans 5 is the Perfect Number har jeg skrevet om i bloggen tidligere. De fem andre har mottatt priser og heder så det holder. Så var det å vurdere deres bidrag i denne antologien. De er langt fra dårlige og mye bedre enn bare bra, men når ideen bak det hele er å gi et innsyn i Korea og det genuint koreanske blir det litt vel mye generiske reisebeskrivelser. At noen fra Frankrike reiser dithen og møter kulturforskjeller kommer vel ikke som en bombe. Igorts bidrag derimot er noe av et unntak.

Da er det opplysende, interessant og fascinerende å lese de koreanske bidragene. Ingen av disse tilhører den store andelen av sør-koreanske serieskapere som befinner seg innenfor science fiction/fantasy genren, men snarere preget av å fortelle helt realistisk. Unntaket her blir Byun Ki-hyuns The Rabbit og hans dæsj av magisk realisme. Ellers er det fortellinger om Korea slik det var og er nå. Og det hele er virkelig imponerende. Fortellinger fra et land jeg vet litt mer om enn navnet på hovedstaden og etter å ha lest disse 6 historiene føler jeg meg litt mer opplyst.

P.S.

Ingen av illustrasjonene i dette innlegget er fra antologien Korea

D.S.

For seint, for seint i år igjen !

På lørdag var det igjen Free Comic Book Day og her er en gjennomgang av de forskjellige titlene som ble delt ut:  http://www.comicsbeat.com/2012/05/05/free-comic-book-day-2012-reviews/  Selv holdt jeg på å glemme det ut og kom rimelig sent ned til Outland. Heldigvis var det ennå nok titler igjen slik at jeg ikke trengte å gå skuffet derfra. De titlene jeg ikke fikk tak i var alt fra DC/Vertigo(og det var i år bare 2!) og den 48 siders innbundne boken fra Archaia Entertainment vist ovenfor. Og så må det ha vært noe fra Dark Horse jeg ikke fikk med meg.

Jeg må nevne The Censored Howard Cruse med sine hyppige sladder pr. side. Årets varp var en Carl Barks historie jeg ikke har lest tidligere. Og 2000 AD`s Free Comic Book Day utgave som viser at denne 35 år gamle tittelen fremdeles er en av de beste. De andre 24 heftene jeg grabbet med har jeg ikke lest, men bare bladd igjennom. Og det som slår meg var at det som ble presentert i år ikke var blant det mest spennende. Hele tre titler med The Avengers var litt i meste laget selv om filmen hadde USA premiere dagen i forveien. Og serien med Burt Ward i hovedrollen var milevis unna i kvalitet sammenlignet med fjorårets The Mis-Adventures of Adam West. Allikevel skal jeg ikke klage (for mye).

Bare for å ha nevnt det (3)

Kommer kynisme som en følge av at en blir eldre og mer misfornøyd. Hva vet vel jeg annet enn at jeg er mye eldre enn jeg husker å være og sjeldnere ser regnbuen som lokker i det fjerne. Da er antologi-serien Flight noe av det beste som har skjedd. Jeg synes å huske at jeg har nevnt den før og den jeg har lest nå er åttende og siste bok i serien. Av en eller annen grunn kommer det ikke flere utgivelser. Det en allikevel får er 280 sider med en kreativ vitamininnsprøytning, et barnlig overskudd og historier som imponerer hinsides når det kommer til tekst, illustrasjon og variasjon.

Det er sjelden jeg smiler mer enn et øyeblikk om gangen, men her satt jeg og leste med et fåret smil i langt over en time. Hvorfor en hver tegneserieinteressert ikke har oppdaget disse samlingene er forbausende. Det som ergrer meg grønn er at jeg ikke har kjøpt alle 8 selv. Og det at bidragsyterne ennå har fått bli såpass anonyme. Hovedmannen bak denne antologien er Kazu Kibuishi som er redaktør, bidragsyter og har tegnet/malt alle forsidene. Han stod også bak Flight Explorer som kom for noen få år siden. Utenom dette gir han ut sin egen sereie Amulet. Det blir ikke helt rettferdig, men skulle jeg trekke frem noen som virkelig utmerket seg må det bli:

Kostas Kiriakakis: Encore

Cory Godbey: The Clockmaker`s Daughter

Jason Caffoe: Echoes

Dermot Walshe: Rematch

Og jeg har ikke tenkt å si noe om noen av dem. Det får hver enkelt finne ut av selv.

Fant ingen ny unnskyldning. Så her er en ny liste

Innimellom har det seg sånn at jeg blir overrasket over hvor flink jeg er. Dette er e en slik dag. I dag gikk jeg bort til hyllene med nyankomne bøker og der står det titler jeg ikke husker at jeg har bestilt. Og så mange ukjente kan jeg nesten ikke å ha sett i disse hyllene før. Og det verste er at de 7 første titlene på denne siden skulle jeg ønsket at jeg kunne ha lest allerede i går. Mark Kalesniko kjenner jeg riktignok fra før etter å ha lest  hans Mail Order Bride i fjor. Videre den japanske grafiske romanen Onward to Our Noble Deaths om det å være soldat i den japanske hæren under Annen verdenskrig og ettersom jeg forstår bygget på  Mizuikis egne opplevelser.  Og den helt ukjente serien Who is jake? utgitt på Image Comics. Og så er det noen gamle kjente med serier som er litt annerledes enn vanlig.

Sarah Oleksyk: Ivy

Amir & Khalil: Zahra`s Paradise

Mark Kalesniko: Freeway

Renaud Dillies: Bubbles & Gondola

Natalie Nourigat: Between Gears

Jim Henson, Jerry Juhl/Ramon K Perez: Jim Henson`s tale of Sand

Emi Lenox: Emitown: A Sketch Diary

Jeff Lemire: Sweet Tooth: Endangered Species vol.4

Terry Moore: Echo: The Complete Edition

Joss Whedon/Micaheal Ryan: Runaways: Dead End Kids vol. 8

Terry Moore/Humberto Ramos: Runaways: Dead Wrong vol.9

Terry Moore/Takeshi Miyazawa: Runaways: Rock Zombies vol. 10

Kathryn Immonen/Sara Pichelli: Runaways: Homeschooling vol. 11

Mark Smylie: Artesia: A Field           bok 2

Taljanjancic/Runberg: Hammerfall: Elivågors väktare album nr. 3

Sanchez Abuli/Jordi Bernet: The Complete Torpedo vol.  4

Nathan Edmondson/Tonci Zonjic: Who is Jake Ellis?

Garth Ennis/Jacen Burrows: Crossed

David Lapham/Javier Barreno: Crossed vol. 2

Alan Moore/Jacen Burrows: Neonomicon

Warren Ellis/Paul Duffield Freakangels vol. 1

Warren Ellis/Paul Duffield Freakangels vol. 2

Warren Ellis/Paul Duffield Freakangels vol. 2

Shiceru Mizuiki: Onward to Our Noble Deaths

Eiji Otsuka/Housui Yamazaki: The Kurosagi Delivery Service vol. 12

Rian Hughes, I. Foss: Hardware: The Definitive SF Works of Chris Foss