I løpet av disse fridagene har jeg gjort som de få andre fornuftige, nemlig vært hjemme og lest tegneserier (ikke bare det, men har holdt meg langt unna turgåing med og uten ski). Av det jeg har lest er Matt Wagner`s nye Vertigoserie ( skapte Sandman Mystery Theatre) Madame Xanadu noe av det aller beste. Det er til nå kommet ni hefter i denne serien og den første samlingen av disse kommer 15.07. i år. Madame Xanadu er en karakter som første gang dukket opp i heftet DC Comics tittelen Doorway to Nightmare nr. 1 1978. Hun er basert på nymfen Nimue i Thomas Mallory`s Le Morte d`Arthur (ca 1470) og historien i Wagner`s serie starter da med Arthur og Camelots fall. Handlingen hopper videre til Kublai Khans hoff i Xanadu, Versailles, Whitechapel 1888 og i hefte nr. 9 er en kommet til Chicago 1940. Her opererer politimannen Jim Corrigan, senere kjent som The Spectre, til de lokale gangstersjefenes store frustrasjon og som gir seg utslag i at han ikke trenger å bekymre seg for pensjonen sin. En annen av DC universets store mystiske karakterer er The Phantom Stranger og denne har fulgt Madame Xanadu som en observerende skygge gjennom hennes ferd mot vår tid.
Madame Xanadu er udødelig (etter en lengre samtale med Death), kan spå fremtiden og har også andre magiske egenskaper. Serien er nydelig tegnet av Amy Reeder Hadley og rentegnet av Richard Friend. Fra og med nr. 11 skal tegneserielegenden Michael Wm. Kaluta tegne fem nr. Kaluta tegnet denne karakteren for tredve år siden og får nå en ny mulighet. Han har ikke en voldsomt stor tegneserieproduksjon, men det han har laget er av skyhøy kvalitet(De som er interessert kan sjekke ut noen av hans The Shadow-serier, gitt ut på norsk 1983 i Gigant). De siste årene har han laget en rekke covere til bl.a. Books of Magic og Lucifer. Madame Xanadu var i alle fall en sjarmerende ny serie og som skiller seg klart ut fra de fleste andre Vertigo-seriene som gis ut nå.
Bursdager er vellykkede når en bare får ting en ønsker seg og i år var igjen en sånn bursdag. Så fikk jeg også The Complete New Statesmen av John Smith / Jim Baikie ,Sean Phillips og Duncan Fegredo(jeg har nevnt denne serien i en tidligere blogg). Jeg har lest hele serien og konklusjonen blir at den må jeg nok lese minst et par ganger til. Den har helt klare likheter med The Watchmen, men er nok i mye større grad preget av det sene åttitallets pessimisme. Det var nå kjekt og endelig få lest den.
Videre fikk jeg lest Batman : Gotiske netter. Dette er en samling med Batman-serier tegnet av en av de største Batmantegnerne gjennom tidene, Neal Adams (Frank Miller, David Mazzuchelli, Brian Bolland, Norm Breyfogle og den eminente og avdøde Marshall Rogers er noen av de få i samme klasse). Det ble et nostalgisk gjensyn.
Madame Xanadu er udødelig (etter en lengre samtale med Death), kan spå fremtiden og har også andre magiske egenskaper. Serien er nydelig tegnet av Amy Reeder Hadley og rentegnet av Richard Friend. Fra og med nr. 11 skal tegneserielegenden Michael Wm. Kaluta tegne fem nr. Kaluta tegnet denne karakteren for tredve år siden og får nå en ny mulighet. Han har ikke en voldsomt stor tegneserieproduksjon, men det han har laget er av skyhøy kvalitet(De som er interessert kan sjekke ut noen av hans The Shadow-serier, gitt ut på norsk 1983 i Gigant). De siste årene har han laget en rekke covere til bl.a. Books of Magic og Lucifer. Madame Xanadu var i alle fall en sjarmerende ny serie og som skiller seg klart ut fra de fleste andre Vertigo-seriene som gis ut nå.
Bursdager er vellykkede når en bare får ting en ønsker seg og i år var igjen en sånn bursdag. Så fikk jeg også The Complete New Statesmen av John Smith / Jim Baikie ,Sean Phillips og Duncan Fegredo(jeg har nevnt denne serien i en tidligere blogg). Jeg har lest hele serien og konklusjonen blir at den må jeg nok lese minst et par ganger til. Den har helt klare likheter med The Watchmen, men er nok i mye større grad preget av det sene åttitallets pessimisme. Det var nå kjekt og endelig få lest den.
Videre fikk jeg lest Batman : Gotiske netter. Dette er en samling med Batman-serier tegnet av en av de største Batmantegnerne gjennom tidene, Neal Adams (Frank Miller, David Mazzuchelli, Brian Bolland, Norm Breyfogle og den eminente og avdøde Marshall Rogers er noen av de få i samme klasse). Det ble et nostalgisk gjensyn.
Jeg fikk også med meg Jeph Loeb / Tim Sale`s Supermann : Årets mann. En fire hefters miniserie gitt ut i USA i 1998. Disse to har spesialisert seg på å lage serier om den tidlige historien til figurer som f.eks Hulk, Daredevil, Spider Man og Batman. Dette var da gjenfortellingen om tilblivelseshistorien til Supermann (forbausende likt hva John Byrne gjorde i 1986-87). Allikevel klarer Loeb og Sale å komme brukbart fra det, mye takket være rutine og det faktum at de er knakende dyktige.
Og så var det aller beste. Jeg fikk endelig abonnementet mitt på Jason Aaron`s Scalped. Den beste og mest hardkokte serien siden 100 Bullets (siste nummer er i salg 15.04.). En serie fra indianerreservatenes beinharde og nitriste virkelighet. Og denne skal jeg selvfølgelig komme tilbake til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar