fredag 24. april 2009

Det finnes alltid unntak når det kommer til nødvendighet


Jeg har nevnt Frank Miller i tidligere innlegg og han er unektelig en av mine aller største favoritter. Listen over geniale serier fra ham er lang og jeg trenger vel ikke å ramse den opp her ? Når det kommer til Miller som bare manusforfatter har jeg allerede nevnt samarbeidene med Dave Gibbons (Martha Washington), Geof Darrow (Hard boiled og Big guy and rusty the robot) og flere av Daredevil-prosjektene (Sienkiewicz, Mazzuchelli). Et jeg ikke har nevnt til nå er Daredevil : Man without fear. Dette var en femhefters miniserie, tegnet av John Romita jr, og hvor Miller lager sin egen vri på Daredevils tilblivelseshistorie. Den er nesten helt vellykket, men det tilsier at en må se bort fra at Romita jr er altfor flashy og litt substansløs. Det jeg heller ikke har nevnt er Daredevil 185-190 som Klaus Janson tegnet alene. Den serien har jeg til gode å skrive om.


Da var vi ferdige med Marvel og går videre til Miller`s karriere hos DC Comics. Batman : Year One (mazzuchelli) har jeg nevnt. Han skrev Batman-Spawn crossoveren og som ble tegnet av skaperen av Todd McFarlane. Spawn skulle være en superhelt (?) som skulle være annerledes, bare tegnet og siden skrevet av McFarlane og selvfølgelig endte opp med å bli like kommersielt misbrukt som alle andre brand names superhelter. Her viser Miller en helt klart usympatisk side av seg selv og McFarlane er , på denne tiden USA`s største tegneserietegner, nesten i stand til å skjule at dette var knapt verdt papiret det var trykt på. Det største prosjektet Miller har gjort hos DC som forfatter er samarbeidet med Jim Lee ( en av grunnleggerne av Image Comics og hans del av dette : Wildstorm Comics ((nå en del av DC Comics)) ). Sammen har de laget serien All-star Batman and Robin the Boy Wonder. Her tar Miller sin psykotiske Batman fra The Return of the Dark Knight og lar han agere slik fra starten av karrieren. Forskjellen er at Dick Grayson ( the boy hostage, i følge The Joker) blandes opp i det hele. Her er det helt klart to enorme talenter som samarbeider, men jeg liker det ikke (har aldri likt Robin. Misunnelse ?).


Hos Dark Horse var det de seriene jeg har nevnt ovenfor med et unntak. Walter Simonson er ennå en av disse serieskaperne en kommer over hvis en er heldig. Her i Norge er det eneste jeg husker med hans navn på War of Warcraft tegneserien (manus) og tegneserieversjonen av filmen Alien fra 1979 (tegneserien, ikke filmen. Archie Goodwin hadde manus og jeg skal definitivt skrive mer om ham). Sammen lagde Miller og Simonson den fire hefters miniserien Robocop vs. Terminator i 1992. Igjen er det en serie som blir bare nesten. En god ide og nesten kompetent utført. Miller har hatt mye å gjøre med Robocop. Han lot Steven Grant adaptere manuset sitt til Robocop 2, tegnet av Juan Jose Ryp og utgitt på Avatar Press, og det ble til Frank Miller`s Robocop. Og til slutt laget han en serie sammen med Simon Bisley, som hadde introdusert de ekstremt tegnede anabole steroide ofrene som mal i sine serier, i serien Bad Boy. Denne ble utgitt, på det helt nystartede, forlaget Oni Press. En upretensiøs og tullete fortelling som var ment å være akkurat det og lykkes.


Av alle disse seriene er det ikke slik at en må ha lest alle eller trenger det, men uansett hvor kritisk jeg er, har Miller noe eget ved seg. Det som provoserer ved å være dårlig er bra nok til at en må allikevel lese det.

Ingen kommentarer: