Annerledesmanga I

Jeg skrevet mye om amerikanske serier i det siste og tenkte å endre litt på det i dag. Så jeg gikk bort til bibliotekets tegneseriesamling og fant tre litt annerledes mangatitler. Jeg har skrevet om Yoshihiro Tatsumi tidligere og hans sosialrealistiske mangaserier og Seiichi Hayashi`s Red Colored Elegy. Begge disse skiller seg veldig klart fra det som kan kalles hovedtrendene innen manga. Det gjør også disse og den første blir straks nevnt nedenfor.
Første februar var det ti år siden jeg begynte å jobbe på Stavanger Bibliotek. Da var det følgende mangatitler på hyllene : De seks første samlingene av Blade of the Immortal, en samling og to enkle hefter i Otomos Akira serie og Mr. Arashi`s Amazing Freak Show av Suehiro Maruo. Biblioteket har nå Akira komplett, om ikke annet. Maruo er en meget meritert mangaskaper, men tilhører de som går under betegnelsen muzan-e, som viser til at seriene beskriver seksuelle og voldelige temaer. For de som har hørt John Zorn`s Naked City og sett illustrasjonene som er i albumheftene vet kanskje hva dette betyr. Mauro har da også illustrert de fleste av Naked City`s utgivelser. Han har ikke fått mange av sine serier oversatt til språk som kan leses av oss her i vesten. Det er kommet fire samlinger på engelsk, tre er utgitt i Brasil mens han i hjemlandet har gitt ut serier siden helt tidlig 80-tall. Historien i Mr. Arashi`s er om en ung pike som blir foreldreløs og som blir med et omreisende freak show. Her blir hun meget stedmoderlig behandlet inntil en dverg, som er freak showets magiker, kommer henne til unnsetning. Historien baserer seg på en tradisjonell japansk fortelling og er også filmatisert. Den japanske tittelen er Shōjo Tsubaki og som oversatt betyr kameliapiken. Tegningene til Maruo er mer vestlig inspirert enn det en ser i de fleste mangaserier. Han tar videre denne nokså enkle fortellingen og tilfører en rekke surrealistiske elementer. Noe som ikke medfører altfor mange problemer når de fleste karakterene ikke kan sies å være representanter for det gjennomsnittlige. Det blir en annerledes leseopplevelse og jeg synes å huske at jeg hadde problemer med å lese den første gangen jeg prøvde. Til slutt viste det seg verdt strevet. Så er det bare å nevne at det er en grunn til at Maruo beskrives som en muzan-e.