Forhåpentligvis ikke en Beatles-referanse

Det er mange ting en kan bekymre seg for eller bruke for mye tid å gruble på. En av tingene jeg ikke har brukt noe som helst energi på er hvor mange brasilianske tegneserieskapere jeg kjenner til. Det er Mike Deodato(Deodato Taumaturgo Borges Filho) som hadde sitt gjennombrudd som tegneren av William Messner-Loeb`s utgave av Wonder Woman på midten av 90-tallet. En annen er Leo og hans science fiction albumserie Aldebaran. Og nå er det tvillingene Gabriel Ba og Fabio Moon(begge født i Sao Paulo 1976). Ba ble jeg oppmerksom på når han illustrerte My Chemical Romance vokalist Gerard Way`s tegneserieprosjekt, The Umbrella Academy, for noen år siden. Det er faktisk en rett underholdende serie sammenlignet med den likegyldige emosuppen Way og bandet hans insisterer på å servere. En kunne muligens også si at Ba har latt seg inspirere av Kevin O`Neill når det kommer til denne serien. Vel verdt å lese er i hvert fall de to samlingene som er kommet til nå. Ba og Moon har tidligere gitt ut serier sammen og i fjor kom den 10 hefters mini/maxiserien Daytripper ut på Vertigo. Denne serien har fått så mye positiv omtale at når den samlede utgaven kom tidligere denne måneden kjøpte jeg den sporenstreks(jeg har selvfølgelig også bestilt den inn til biblioteket). Jeg har alltid vært veldig skeptisk til noe det skrytes mye av, men med Daytripper er det en av de gangene hypen virkelig stemmer. Hvem av brødrene som gjør hva er vanskelig å finne ut av. Det enkleste blir å si at begge gjør alt. Det eneste en kan fastslå er at denne historien ikke blir fortalt lineært. Hvert hefte forteller om en av disse spesielle dagene et hvert menneske opplever i løpet av et liv. Og historien hopper frem og tilbake i tid. Var vår hovedperson, Brás de Oliva Domingos, 11 er det hans første kyss. Han er 41 og hans førstefødte er i ferd med å bli født og hans egen far sliter. Brás sitt forhold til faren er heller ikke enkelt. Faren er feiret og berømt forfatter og han selv har ambisjoner om å skrive noe mer og viktigere enn de nekrologene han skriver for en av de større avisene. En annen historie er når Brás tar opp letingen etter bestevennen som valgte å forsvinne.
Alle fortellingene har en definitiv avslutning, utenom den ene hvor alt er mye mer åpent, og en undrer hvorfor. Med dette aner en og den innflytelsen den magiske realismen har hatt på historien. Hvordan forholder jeg meg til denne serien. Jeg har reist lengre via tegneserier enn jeg har i den virkelige verden. Ba og Moon gir en et personlig reisebrev gjennom et helt liv og hvor en får se hvilke dager som var viktige og hvorfor. Fortalt på en måte som berører og rører meg i hvert fall. Daytripper var en serie jeg gledet meg til å lese, hvor jeg redd for å bli skuffet og hvor selve serien langt overgikk mine forventninger.