Fortellinger fra den siste rettferdige krig....

For snart to år siden skrev jeg om Garth Ennis og hans War Stories volume 1 og 2. Jeg har i grunnen veldig sansen for disse historiene og det skyldes ikke bare at det militære hadde en altfor sentral plass i min oppvekst. Kanskje en av grunnene til jeg senere endte opp som militærnekter. Ennis har andre krigsserier som er alt annet enn vellykkede. Miniseriene The Adventures of the Rifle Brigade er tegnet av Carlos Ezquerra og er ment å være humoristisk, noe den helt klart ikke lykkes med. Den seks hefters serien 303 er tegnet av Jacen Burrows og er heller ikke langt unna lavmål, men det kan også forklares med at den er utgitt på Avatar Press. Battlefields befinner seg, rent kvalitetsmessig, et sted mellom War Stories og raben. Den har det til felles med War Stories at alle historiene er basert på faktiske hendelser. Opprinnelig var det tre tre hefters miniserier og som nå er blitt samlet. Det er en utbredt oppfatning om at kvinner ikke deltok aktivt i den organiserte krigføringen under 2. Verdenskrig. The Night Witches er et bevis på det motsatte. En russisk skvadron bombefly med bare kvinnelig besetning. Disse bedrev bombinger bare på nattes tid. Det var minst to grunner til det. Først at flyene var så bråkete at de trengte nattemørke for ikke å bli skutt ned med engang og at selve flyene var av en type som ville fått flyforbud under 1. Verdenskrig. Samtidig viser Ennis hvordan forholdene var på andre siden, hos de vanlige tyske troppene. Begynnelsen på slutten hadde startet for dem og ingenting ble bedre. Denne skvadronen opplevde ikke mye ære etter krigen. Allerede i 1946 ble det offisielt besluttet å dysse ned denne delen av den sovjetiske krigshistorien. Det hele er tegnet av Russel Braun og han gjør en forsåvidt skjebelig jobb. Den andre historien har tittelen Dear Billy. Formet som et brev fra hun til ham. Hun er sykepleier ved sykehus i Calcutta og han flygeress som kjemper mot japanerne i Burma. Hennes historie er at hun var den eneste overlevende da japanerne massakrerte kvinnelige krigsfanger tidlig i krigen. Han opplevde noe tilsvarende når han kom tilbake til basen etter endt tokt og den var i mellom tiden blitt overtatt av japanerne. Gjennom brevene blir vi fortalt hvordan forholdet mellom ham og henne utvikler seg etter hvert som krigen pågår og en vet med sikkerhet at det blir ingen happy ending. Danske Peter Snejbjerg har illustrert og synes som han har latt seg inspirere vel mye av Steve Dillon. Siste historien er om soldatene om bord en Churchill tank de første kaotiske dagene etter landgangen Normandie og forsøket på komme videre fra de små brohodene de allierte hadde opprettet. Tittelen er Tankies og de møter den tyske overlegenheten når det kommer til stridsvogner, spesielt fra Tiger tanksen. Her varierer Ennis fra det brutalt realistiske til det grovkornede ”humoristiske” og det hele er tegnet av Ezquerra. Ezquerra må være den Ennis har samarbeidet mest med, ved siden av Dillon. Dette er også den svakeste av de tre historiene. Allikevel er Battlefields vel verdt å lese og Ennis har muligens tapt seg litt siden War Stories, men han forteller ennå krigshistorier som en virkelig bør lese.