De fleste forbinder skotske Eddie Campbell (f.1955) som tegneren av Alan Moore`s klaustrofobiske og dystre epos From Hell. Nå har det seg slik at Campbell har en rimelig stor tegneserieproduksjon bak seg. Både som tegner og forfatter. Han skrev Hellblazer 85-88, ikke at det er viktigste han har gjort utenom, men dette var første gangen jeg leste forfatteren Campbell og han imponerte. Så mye at Paul Jenkins stjal flere av ideene hans når han overtok forfatteransvaret. Allikevel er de to viktigste seriene til Campbell den lett selvbiografiske Alec (samlet i Alec: The Years Have Pants og som jeg nettopp har bestilt) og de ti samlingene om den greske guden Bacchus / Dionysos med et utseende som en gammel sjøulk. Han har også laget tegneserieversjoner av to av Alan Moore performances. Pluss mye mer. Biblioteket har også et par. 
Serien jeg hadde tenkt å nevne har Daren White skrevet og Campbell tegnet. Tittelen er The Playwright. Hovedpersonen er da ogsåvitterlig skuespillforfatter og han forblir navnløs gjennom hele boken. Han er en tilbaketrukket og sky mann i slutten av førtiårene. Mest interessert i å observere andre enn å delta aktivt i livet rundt seg. Dette gjenspeiler seg også i skuespillene hans, hvor andres erfaringer og opplevelser blir til hans dramatiske bestrebelser. Dette har også medført brudd med familien. Livet hans er så godt som begivenhetsløst og allikevel er det et savn han føler. Som så mange av oss eldre enslige menn er det ennå en viss dragning m.h.t. det motsatte kjønn. 
Boken er delt opp i 10 scener og vi følger The Playwright gjennom en lengre periode. Vi får også fortellinger fra hans tid på kostskole og som vernepliktig. Det hele fortalt stillfarent og allikevel slik at en fatter interesse for både hovedpersonen og hans historie. Daren White vet jeg egentlig ingenting annet om enn at han har samarbeidet med Campbell på tidligere prosjekter. Campbell`s tynne strek er av noen blitt kalt impresjonistisk og nok engang får han vist hvilken glimrende tegner han er. Boken kommer i et format som gjør at historien blir fortalt som striper. Dette gir begrensninger for en tegner og som sagt Campbell behersker det hele. The Playwright er uten den umiddelbare underholdningseffekten, men gir god grunn til ettertanke. Og for de av oss som meg, en viss gjenkjennelsesfaktor ? 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar