Og da var det 2011

Jeg overlevde med nød og neppe denne nyttårsfeiringen også. Det er ikke tall på alle de farer en utsetter seg for når en tilbringer denne kvelden foran tv-skjermen. Det er altså 2011 og jeg er litt usikker på hvordan årets innkjøpsbudsjett kommer til å bli. 2010 var det året hvor det ble kjøpt inn mest tegneserier til Stavanger bibliotek og siden dette året allerede er preget av innsparinger er det vel ikke vanskelig å trekke konklusjoner. Nå er det jo et helt år å bekymre seg for det.Det har ikke blitt mye tegneserielesning i det siste. Ikke så mange innlegg på bloggen heller. Jeg har fått lest den første samlingen av Mark Millar og Bryan Hitch`s Fantastic Four. Jeg har litt problemer med å se hvorfor Millar er en av de mest populære tegneserieforfatterne for tiden. Historien var høyst tradisjonell og uten noen som helst overraskelser. Skjønt det var en og det var altså det at det var ingen. Hitch tegner som vanlig glimrende, men jeg foretrekker det han gjorde i Authority. Nå hører det med at Doctor Doom dukker opp i neste samling og da må det bli bedre…. Så leste jeg den andre samlingen i Grant Morrison`s serie Batman(Dick Grayson) & Robin(Damian Wayne). Første bok har jeg nevnt og den var fæl. Verre en LotDK : Gothic og de tre numrene av Spawn han skrev til sammen. I bok to henter han seg fint inn og sender den dynamiske duoen til England. Her møter de sine britiske motparter og starter jakten på en av Ra`s al Ghul`s gjenopplivelsesbasseng, en Lazarus Pit. Spørsmålet blir bare om de kommer til å gjenopplive den riktige Bruce Wayne. Tegnerne her er Cameron Stewart og Andy Clarke. I 2008 ga Brian Azzarello og tegneren Lee Bermejo ut den grafiske romanen Joker. Kanskje ment å være 2000-tallets svar på Moore/Bolland`s The Killing Joke. Det at den kom samme år som The Dark Knight var sikkert en ren tilfeldighet. Det ble en suksess og alle er enige om det, unntatt meg. Jeg synes det var en forvirrende og blek fortelling Azzarello hadde kokt sammen. En så bra forfatter og tegner og så kom de opp med denne skuffende historien. Og som en kan se har den et forferdelig cover.
Tre år tidligere hadde dette paret gitt ut samlingen av miniserien Lex Luthor : The Man of Steel og kalt den for bare Luthor. En annen gang skal jeg skrive om James D. Hudnall`s The Unauthorized Biography of Lex Luthor. I Luthor er hovedpersonen opptatt av at alle mennesker er like, men at Superman per definisjon ikke er menneskelig. Han er fra Krypton og i følge Luthor hemmer han menneskehetens utvikling og må bekjempes. En kan nesten tro at Luthor har uselviske motiv, inntil en blir kjent med hans planer og planene i dem. Denne likte jeg virkelig og det undrer meg at Luthor ikke er høyere på listen av favorittskurker. Azzarello sin historie er kompleks og til tider smågenial. Bermejo er en av de nye tegnerstjernene i USA og gjør allikevel en framifrå jobb.