Trivialiteter og andre vesentligheter

Harvey Pekar ble født 08.10. 1939 og gikk bort 12.07. 2010. Siden debuten med American Splendor i 1976 har han vært den fremste eksponenten for den selvbiografiske tegneserien. En kan vel egentlig si at han var en av de første til å gjøre livet sitt om til serie. Først utgitt på eget forlag og siden både på Dark Horse og til slutt DC Comics. I 2003 kom filmen American Splendor og hvor Paul Giamatti hadde rollen som Pekar. Filmen er faktisk en av de beste filmatiseringene basert på tegneserier noensinne. Pekar samarbeidet med en rekke tegnere. Foruten Robert Crumb var noen av de han samarbeidet med : Joe Sacco, Chester Brown, Spain Rodriguez, Joe Matt og Jim Woodring. I den samlingen jeg nylig leste, Another Day utgitt på DC Vertigo i 2007, hadde han fått med seg Richard Corben, Ty Templeton, Gilbert Hernandez og Dean Haspiel, som også tegnet den grafiske romanen The Quitter med handling fra Pekar`s ungdomsår. Pekar brukte mange år på å slå gjennom som tegneserieskaper. Gode kritikker og medfølgende dårlig salg. Det er noe med virkeligheten, når en er oppfostret med superhelter, må den amerikanske jevne tegneseriekjøperen ha tenkt. Og det er mer enn nok virkelighet i American Splendor. Til tider irriterende mye: Ikke mindre enn to historier om reparasjon av toaletter finner en i Another Day. Om daglige gjøremål som å gå i banken og samtidig rekke apoteket, forholdet til fosterdatteren som er i tenårene, det å handle på nabolagets supermarked og en lang, lang rekke av bekymringer. Pekar rekker også å fortelle om en av sine hovedinteresser innenfor politikken, Communalism, men det gikk litt over hodet på meg. En skulle tro at dette må bli kjedelig, men slik blir det ikke. Pekar forteller nøkternt, presist og selvutleverende ærlig. Han er en glimrende forteller og en enda bedre forfatter. Før jeg leste Another Day hadde jeg ikke lest mye av Pekar. Noen få kortere historier i antologiserien Dark Horse Presents og et par av heftene han ga ut på samme forlag. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har ventet så lenge med å lese en av samlingene hans, men det kan være at jeg anså at dette var alt annet enn underholdende. Så feil kan man ta. Av de seriene en har på biblioteket er vel The Beats, hvor Pekar skriver om Beat generasjonen, kanskje den mest interessante.