mandag 31. januar 2011

Gårsdagens innlegg

Jeg har prøvd å holde meg à jour med hva som skjer innenfor tegneserieverdenen i løpet av de siste 25 årene og det eneste jeg innser er hvor lite jeg ender opp med å vite. Det skjer for mye, det er for mange forlag og piskadausen altfor mange tegneserieskapere. Derfor synes jeg at jeg kan være unnskyldt når jeg ikke hadde hørt om Doug TenNapel tidligere. Så viser det seg at han har gitt ut 10 grafiske romaner/serier fra 1999 og frem til 2010. Disse er bl.a. gitt ut på Top Shelf og Image Comics. Den tiende er Ghostopolis og kom i fjor på Graphix. Mens jeg bladde meg gjennom forskjellige av fjorårets best of lister kom jeg over denne. Tittelen var nok til å gjøre meg nysgjerrig. Den kom til jobb og jeg tok den med meg hjem for å lese. Den var vel rundt halv to på natten når jeg begynte å lese den og jeg måtte tvinge meg selv til sengs uten å ha lest den ferdig halvannen time senere. Det er noe av det mest sjarmerende, fantasifulle, morsomme og originale jeg har lest på lenge. En sitter med følelsen om at den er ment for et yngre publikum enn meg, men hvilken rolle spiller det når serien er så bra. Her har en en serie hvor alt stemmer og hvor en som leser bare fryder seg mens en leser videre. Jeg er faktisk litt overrasket over hvor begeistret jeg ble for denne serien, men sånn blir det i møte med skikkelig kvalitet. Selve historien er svært forenklet slik : Tenåringen Garth Hale bor sammen med sin mor. For å gjøre tingene litt vanskeligere lider han også av en dødelig og tilsynelatende uhelbredelig sykdom. En ettermiddag, mens han ligger på sengen, blir han overrumplet av en hest, som igjen bare består av bare et skjelett, og som kommer gjennom soveromsveggen. Rett etter befinner han seg et helt annet sted. Den andre hovedpersonen er Frank Gallows og jobber som en av agentene til the Supernatural Immigration Task Force. Et statlig organ hvis oppgave er å jakte på og sende tilbake spøkelser til det hinsidige. Gallows jaktet på spøkelseshesten og ved å slurve sender han den levende Garth til det hinsidige.
Den første ”personen” Garth treffer er en ung gutt som viser seg å være bestefaren han aldri har truffet. Moren hadde kuttet all kontakt med det hun senere sier var bare en fyllik. For å rette opp sin egen feil oppsøker Gallows eksforloveden, Claire Voyant, som er et av de spøkelsene som har unngått å bli sendt tilbake. Hun hjelper ham med å krysse over til det hinsidige slik at han kan begynne letingen etter Garth. Sentralt i det hinsidige finner en byen Ghostopolis. Bygget av en Tuskegee Airman(navn gitt til fargede flygere under 2. Verdenskrig) og styrt av den mystiske Vaugner og hans medsammensvorne gjeng av insekter. Dette er bare begynnelsen på en historie som bare blir bedre. Tegningene kan virke litt naivistiske, men fungerer fantastisk med historien. Sånn til sist er det bare å nevne at Hugh Jackman har kjøpt filmrettighetene og skal spille i filmatiseringen av serien. Samtidig som hans produksjonsselskap, Seed Productions, Gotham Group og Disney skal produsere den. Ikke at jeg holder pusten i vente på hva det vil ende opp som. I alle fall har den ingen mulighet til å bli like bra som Doug TenNapel`s mesterverk Ghostopolis.

2 kommentarer:

Familien Stordal sa...

Så kult å se at du skriver om denne boka akkurat nå, for jeg gikk akkurat med planer om det samme, eller egentlig med om TenNapel, som er en favoritt over lang tid. VIsste ikke om filmplanene, dog. Vet du at han har en nettserie gående som akkurat startet, Rat Fist? Sjekk ut:)

l.g. sa...

Doug TenNapel vil bli en av mine definitive nye favoritter. Sånn må det bare bli. Takk for tipset om Ratfist. For å gi den et utblandet sandnesisk komplement. Det var søren klype meg skamløye !!