Ferielesning (del 4)

X-Men : The Children of the Atom er historien om hvordan de som senere ble de originale X-Men først havnet hos professor Xavier og hans skole. En historie som preges av formaningene som Chris Claremont introduserte på slutten av syttitallet. Man skal ikke hate noen fordi de er annerledes og hvis man gjør det vil alt gå galt. Joe Casey har forhåpentligvis skrevet bedre manus enn dette ( han er for øvrig aktuell med sin første miniserie på Vertigo i disse dager, Bang ! Tango !). Den eneste grunnen til å nevne denne serien er Steve The Dude Rude (Nexus). Rude`s største problem må sies å være deadlines. Av de seks heftene i denne miniserien klarte han å fullføre nesten fire. Allikevel er det en sann svir å lese serier hvor han er tegneren. Tegningene ser så enkle ut og så er de alt annet. Rude sier selv at han er inspirert av både Jack Kirby og mest av Alex Toth. En kan kanskje si at å lese en serie bare p.g.a. tegningene er bortkastet tid, men da har en lest altfor lite superserier.

Innimellom er det tilfeldighetene som rår. Etter å ha lest X-Men : Children of the Atom gikk jeg bort til bokhyllen og plukket ut en fire hefters miniserie kalt Codename Scorpio. Utgitt på Antartic Press i 1996/7 (forlaget hvor Terry Moore ga ut de første heftene av Strangers in Paradise i 1993) og hvor både forteller (Miki Horvatic) og tegner (Esad T Ribic) kommer fra Kroatia. Det som var det pussige var at Ribic var en av tre tegnere som fullførte de to siste heftene av Children of the Atom. Handlingen i Codename Scorpio starter i den undersjøiske fremtidsbyen Marinopolis. Politimannen Scorpio blir uskyldig dømt for en forbrytelse begått av sjefsskurken Kurgen. Denne er igjen underordnet den religiøse lederen og ypperstepresten Jackson som har onde henseender m.h.t. Marinopolis fremtid. Scorpio blir forvist til overflaten som igjen er befolket med overlevende fra siste atomkrig. Det kommer vel ikke som en bombe at Scorpio får sin hevn, dama og hele det oversjøiske kongeriket. Ikke akkurat en nyskapende historie, men glimrende tegnet. Også kan en se om det er mulig å trekke paralleller til krigen i det gamle Jugoslavia. En ting er sikkert er at bebyggelsen på overflaten minner meg veldig om bilder fra landsbygda i den delen av verden.I 1950 hadde den kanskje mest britiske seriehelten gjennom tidene sin debut. Skapt av Frank Hampson og den ble fast serie i det britiske bladet Eagle. Navnet på denne helten var/er Dan Dare og han hørte hjemme i en ikke altfor fjern fremtid. Han var pilot i det britiske flyvåpenet (som flyr litt høyere enn de gjør nå) og han fant fort sin erkefiende. Det var den uopplyste eneherskeren over Venus og befolkningen the Treens. Hampson både skriver og tegner Dan Dare i begynnelsen, senere overtar Frank Bellamy (best kjent i Norge for serien Garth som gikk en årrekke i Agent X-9). Senere gikk Eagle inn og 2000 AD var neste stoppested for Dan Dare. Tegneren her var Dave Gibbons og skrevet av Gerry Finley-Day(Rogue Trooper). I 1982 kom Eagle i ny utgave med Dare som frontfigur. I 1990 kom serien Dare ut i bladet Revolver. Denne var skrevet av Grant Morrison og var mest ment som en beisk kommentar til Thatcher vanstyret. Tegningene stod Rian Hughes for. Så hopper vi frem til 2008 og Virgin Comics / Dynamite Entertainment har overtatt rettighetene til Dan Dare. De ber Garth Ennis skrive en miniserie med Dare i hovedrollen. Noe Ennis gjør og hvor settingen er mørkere enn det en har vært vant til i den opprinnelige serien. Den starter med at Storbritannia er verdens eneste stormakt etter avslutningen av 3. Verdenskrig. Det nye imperiet har kolonialisert store deler av solsystemet og Dan Dare har pensjonert seg. Han er desillusjonert over fremveksten av en ny generasjon som ikke respekterer de gamle idealene. Så inntreffer krisen som igjen krever Dare`s inngripen. Og det er tid for gamle erkefiender igjen å møtes. Hele historien har noe guttebokaktig over seg og er som det meste Ennis skriver veldig underholdende. Det hele illustrert av Gary Erskine (The Filth). Og denne har biblioteket.