Jacques Tardi er en av de store nålevende franske tegneserieskaperne. Han har en stor og uhyyre variert produksjon. Han har gjort sitt for å beskrive det 20. århundre. Disse innleggene er bare ment som en kjapp, og siden det er meg, overfladisk gjennomgang av karrieren hans. Før jeg begynner med den skal jeg bare nevne mitt tidligere forhold til Tardi. Jeg leste første gangen noe av han i seriebladet Comix. Året var enten 1983/84 og det var historien Blomster i Geværpipen. En historie fra 1. Verdenskrigs ingenmannsland. Litt senere ble serien om Adele Blanc Sec (de fem første albumene) gitt ut i Norge.
Og jeg var ennå hellig herlig overbevist om at verdens flinkeste tegneserietegner var John ( jeg har snart gjort alt det Jack Kirby har gjort og hvem har gjort det best ?) Byrne. I 1985 var han blant favorittene og i dag er han en som har gjentatt seg selv så ofte at det er nesten ikke verdt å nevne. I tilfelle noen skulle finne på å klage, han var skrekkelig flink før han forenklet sin egen stil dit hen at han kunne tegne opptil tre til fire titler i måneden. I 1985 var Byrne den største og ergo var Tardis tegninger langt fra noe av det jeg kunne like. Å den som ennå var så ung og så skrekkelig lettlurt. Det tok en lang stund før jeg jeg kom til sans og nasjonal samling. Samarbeidet med Jean-Claude Forest (skaperen av Barbarella) resulterte i Just Hâr (svensk utgivelse) og gjorde ingenting for å bedre oppfatningen min av Tardis tegneseriekunst. Og her var det jamnt slutt på min private sludring og fokuset rettes på det jeg nå har innsett er et tegneseriegeni : Jacques Tardi. Tardi ble født i 1946 i Valence, Frankrike. Han debuterte med sin første tegneserie i magasinet Pilote i 1969. Han har siden hatt en stor allsidighet m.h.t. hva han har valgt å lage tegneserier av. Han har valgt tidsepoker, sine egne samtidige serier og tatt utgangspunkt i andres bøker.
De fire bindene i serien Folkets Røst tar for seg de 72 dagene i 1871 hvor Paris var styrt av revolusjonære og som igjen påvirket av kommunistiske og anarkistiske ideer. Her gjør de opprør mot Napoleons den tredjes vanstyre og blir styrtet av Bismarck og den prøyssiske krigsmaskin. I løpet av disse dagene klarer de og å komme opp med definisjonen på nasjonalisme. Og det bør vi være evig takknemlig for i ettertid ? Denne serien er basert på forfatteren / regissøren Jean Vautrins bøker. En rekke enkeltskjebner skildres og forklarer hvorfor Pariserkommunen ikke hadde livets rett. 1870-årenes stormaktspolitikk blandet med et underskudd på demokrati.
Og jeg var ennå hellig herlig overbevist om at verdens flinkeste tegneserietegner var John ( jeg har snart gjort alt det Jack Kirby har gjort og hvem har gjort det best ?) Byrne. I 1985 var han blant favorittene og i dag er han en som har gjentatt seg selv så ofte at det er nesten ikke verdt å nevne. I tilfelle noen skulle finne på å klage, han var skrekkelig flink før han forenklet sin egen stil dit hen at han kunne tegne opptil tre til fire titler i måneden. I 1985 var Byrne den største og ergo var Tardis tegninger langt fra noe av det jeg kunne like. Å den som ennå var så ung og så skrekkelig lettlurt. Det tok en lang stund før jeg jeg kom til sans og nasjonal samling. Samarbeidet med Jean-Claude Forest (skaperen av Barbarella) resulterte i Just Hâr (svensk utgivelse) og gjorde ingenting for å bedre oppfatningen min av Tardis tegneseriekunst. Og her var det jamnt slutt på min private sludring og fokuset rettes på det jeg nå har innsett er et tegneseriegeni : Jacques Tardi. Tardi ble født i 1946 i Valence, Frankrike. Han debuterte med sin første tegneserie i magasinet Pilote i 1969. Han har siden hatt en stor allsidighet m.h.t. hva han har valgt å lage tegneserier av. Han har valgt tidsepoker, sine egne samtidige serier og tatt utgangspunkt i andres bøker.
De fire bindene i serien Folkets Røst tar for seg de 72 dagene i 1871 hvor Paris var styrt av revolusjonære og som igjen påvirket av kommunistiske og anarkistiske ideer. Her gjør de opprør mot Napoleons den tredjes vanstyre og blir styrtet av Bismarck og den prøyssiske krigsmaskin. I løpet av disse dagene klarer de og å komme opp med definisjonen på nasjonalisme. Og det bør vi være evig takknemlig for i ettertid ? Denne serien er basert på forfatteren / regissøren Jean Vautrins bøker. En rekke enkeltskjebner skildres og forklarer hvorfor Pariserkommunen ikke hadde livets rett. 1870-årenes stormaktspolitikk blandet med et underskudd på demokrati.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar