Jeg har hatt ferie i en uke og siden det ikke fristet å dra noe sted ble det heller en anledning til og bl.a. få lest serier jeg har hatt liggende. Jeg har jo selvfølgelig ikke sittet og lest tegneserier i en hel uke. Det er da fjernsyn en må få sett òg. Til mitt forsvar var det ikke altfor mye sommervær utenfor leiligheten.
Mike Mignola har siden han lanserte Hellboy skapt sitt eget univers. To av seriene som har fått plass her er B.P.R.D. (Bureau of Paranormal Research and Defense) og Lobster Johnson. Sistnevnte er en serie som utspiller seg i årene før andre verdenskrig og inneholder de fleste elementene fra datidens spenningsbøker også kalt Pulp etter format og papirkvalitet. I Lobster Johnson: The Iron Prometheus trefffer vår helt på onde nazispioner, trollmenn fra en mye tidligere tidsalder enn vår, teknologiske nyvinninger, mord og møter en som muligens kan være en stand in for djevelen. Denne samlingen av en fem hefters miniserie er tegnet av Jason (han har jeg så vidt hørt om tidligere) Armstrong og skrevet av Mignola. Eneste innvendinger er at det kan bli litt for mye action og at denne serien minner vel mye på det jeg har lest av Mignola tidligere. Utenom det, framifrå.
Philip K Dick (1928-1962) skrev i 1968 boken Do Androids Dream of Electric Sheep og i 1982 ble den adaptert til verdenshistoriens beste film noensinne, Blade Runner. Så i 1969 ga Dick ut novellen Electric Ant. Her møter en de som kom før replikantene, nemlig elektrikantene. Vår hovedperson er den vellykkede bedriftslederen Garson Poole som skader seg i en bilulykke og under sykehusoppholdet blir informert at han ikke er laget kjøtt og blod. Etter å ha kommet til termer med dette, delvis, begynner han å eksperimentere med sin egen programmering og dette gir høyst merkverdige utslag. Lik mye annet av Dick`s historier ender en opp med å stille spørsmålene om hva som er virkelig og hva/hvordan virkeligheten kan være. Utgitt på et av Marvel`s underbruk og adaptert av David (tegner og forfatter av den utrolige serien Kabuki) Mack og tegnet av franskmannen Pascale (har tegnet Ultimate X-Men, men hvem gadd å lese det) Alixe.
Også har jeg fått lest den tredje boken i Bryan Talbot`s grafiske romanserie Grandville. Denne har fått tittelen Bete Noire. Inspektør Le Brock ved Scotland Yard og hans assistent Ratzi tar igjen turen over kanalen og til vakre Grandville (Paris). Denne gangen er de blitt om å bistå i etterforskningen av en velrenommert kunstner og denne er drept i hva som synes å være et hermetisk lukket rom. Dette mordet viser seg å være en liten del av et mye større komplott for å styrte det nylig innsatte revolusjonsrådet. En annen ting er at i dette albumet dukker mennesker opp som en kuet underklasse og som desperat prøver å oppnå fundamentale borgerligerettigheter. Det blir vist et demonstrasjonstog og det er vittig å finne ut hvor mange tegneseriefigurer Talbot har puttet inn i dette. I det hele tatt er det mer humor i dette avsnittet enn de to foregående. Og med det var første del av gjennomgangen av hva jeg leste i ferien avsluttet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar