Noe av det enkleste som finnes er å være sur. Selv har jeg prøvd å være det i tiår. Podden, grinete og negativ er bare noen av de ordene en kan bruke for å beskrive denne tilstanden og forklare noe av ens egen følelse av misfornøydhet. Og så er det sinnsykt lett å holde fast ved denne litt alternative livsanskuelsen. Da er det vel greit at tegneserier motvirker dette. Den som ikke har blitt i bedre humør av å lese Jodorowsky/Moebius sin Inkalen, Katsuhiro Otomos Akira, Garth Ennis/Steve Dillon`s Preacher eller Lars Fiske, Steffen Kvernelands Kanon mangler noe og fortjener å være sure. Så var det hva dette innlegget var ment å handle om.
Årene blir bare fler og hva jeg har nevnt tidligere glemmes litt oftere. Jeg har nevnt Cosey (Bernard Cosandei) og hans serie om Jonathan en rekke ganger tidligere. Tilbake i 1987 kjøpte jeg denne serien og hvor de fleste av albumene var på salg og kostet 6,75 Dkr. Av de elleve som da var utgitt på dansk fikk jeg tak i ti. Det som manglet var nr. 8, Slangens Privilegium. Så gikk det frem til etter påsken i år og en annen tegneseriesamler (han har dobbelt så mange serier som meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå å bli sykt misunnelig) hadde kjøpt dette for meg mens han var i Danmark. Comicwiki.dk har definert Jonathan som en spirituell serie og det velger jeg å tolke som hippie infisert. En serie som var New Age og alternativ lenge før disse ordene ble del av dagligtalen.
Egentlig har jeg ikke sansen for slike ideer som krever at en lar seg, i overført betydning, lobotomere frivillig, men med Coseys serier har det aldri hatt noen betydning. I Slangens privilegium starter det hele med at Jonathan starter et lite meieri i en bortgjemt nepalsk dal. Hvor det å bo sammen med de lokale går problemfritt og naturhusholdning virkelig synes som den beste måten å leve på. Det hele er så vakkert enkelt og helhetlig og med det kjenner en at smilet trenger seg frem og gjør en for en stund til et mye bedre menneske. Å ha måttet vente i seksogtyve år for å få lest dette albumet gjør ikke opplevelsen verre. Det at det også blir en del bilkjøring med sportsbil på altfor smale nepalske veier blir noe annet. Det skjer etter at Jonathan treffer en gammel kjenning fra Vest-Europa som har gjort det godt i gurubransjen. Samlet sett er dette ikke det beste albumet i serien, men uendelig mye bedre enn det meste annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar