Min idretts- og friluftskarriere er mangslungen. Jeg har vært sistereserve på flere lilleputtlag i fotball, jeg «elsket» gymnastikktimene på skolen og ble fortalt at speiderlivet ikke var for meg. Lavmålet kom når jeg ble medlem av svømmeklubben i Honningsvåg. Etter en tid skulle de ha uttak til kretsmesterskapet i Finnmark og da var det meg og han som ikke kunne svømme som måtte bli værende hjemme. Siden da oppleves sport på tv og natur nytes der hvor det til en hver tid er fortau.
Ryggproblemer har jeg vært forskånet for. Vår hovedperson får derimot beskjed om at den stadig krummende ryggsøylen (begynnende skoliose?) hans har godt av svømmetrening og da i særdeleshet ryggsvømming. Og siden hans fysioterapeut har nevnt dette så mange ganger så gakker vår helt hen til det offentlige svømmebasseng. Han starter fra bunnen av og skal selv lære seg denne nye teknikken det kreves for å beherske ryggsvømmingens kunst. Først er det bare det å svømme beint som er vanskelig nok. Siden dukker det mye viktigere spørsmålet opp om det er mulig å møte den store kjærligheten i en slik setting.
Bastien Vives er fransk og født så sent som i 1984 og har allerede en rekke utgivelser bak seg. Hans A Taste of Chlorine (Le Goût du chlore opprinnelig gitt i 2008) er en av de mest sjarmerende seriene jeg har lest på lang tid. Ikke at det skjer så meget og det er utallige bilder av svømming og svømmere, men det er noe beroligende ettertenksomt over det hele. Det er så lavmælt og vart fortalt. Og i mangel av et bedre ord, vakkert. Hvis jeg skulle sammenligne det med en annen serie må det bli Jiro Taniguchis serie The Walking Man (
her) og det er et av de beste komplimentene jeg kan gi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar