Når en nærmest har bestemt seg for ikke å bli positivt overrasket og det allikevel skjer

Siden jeg nå først har nevnt tv-serier basert på tegneserier og da spesielt utgitt på Vertigo, er det jo ytterligere to. Disse er iZombie (Chris Roberson/Mike Allred), som jeg ikke skal skrive om nå, og Lucifer. Denne versjonen av lysbringeren dukker første gang opp i Sandman nummer fire, A Hope in Hell, og finner sin endelige form i første del av samlingen Season of Mists. Hvor Morpheus er behjelpelig med å skjære av vingene hans. Og hvor han overlater jobben med å holde helvete åpent til alle tider til andre. En kort periode som strandboms og så settes kursen til Los Angeles. Her åpner han nattklubben Lux. Det er her tv-serien starter.

You can`t always get what you want (men Trump som amerikansk president det fikk vi)

Nå har også jeg sett første sesong med Preacher. En tv-serie jeg egentlig ikke hadde alt for høye forventninger til og hvor disse mer eller mindre ble innfridd. Hvor de har latt Jesse Custer bli en tvilende troende, Tulip (spilt av Ruth Negga som hadde rollen som Raina i Agents of S.H.I.E.L.D.) har blitt en nøtteskrike av dimensjoner og Cassidy har fått lov til å beholde litt av den sjarmen han har i tegneserien. Det virker i det hele tatt som manusforfatterne har beholdt navnene på karakterene og ørlite av handlingen og så vært kreative på egenhånd. Slik sett hadde serien vært severdig hvis den ikke hadde skrytt på seg en forbindelse til Garth Ennis/Steve Dillon`s Preacher.