Nå gjelder det finnene også... (2)

Jeg vet fint lite om Finland og finners forhold til tegneserier. Det jeg vet er at finnene var det folkeslaget i verden som kjøpte fler Donald blader enn nordmenn pr. innbygger og at jeg har skrevet om en finsk tegneserie tidligere.
Derfor var det pussig når Jaybird (blåskrike) dumpet ned på pulten min. Dette er debutserien til søskenparet Lauri og Jaakko Ahonen. Lauri har tegnet/malt og Jaakko har skrevet historien og den beste måten andre anmeldere har kunnet beskrive denne serien som Disney møter Kafka. Selv ville jeg si at det er mer Kafka enn Disney.

Serien starter med at vi blir vist et imponerende anegalleri. En rekke malerier av tidligere slektningers storhet. For så å bli vist seriens hovedperson. En uunnseelig liten fugl som bruker støvkosten flittig. Denne lever i et stort gammelt hus hvor alle vinduer er spikret igjen. Det eneste selskapet er en tarantella som en dag kryper ut av veggen. Fuglen tar vare på sin sengeliggende, men ennå tyranniske mor. Hun er ansvarlig for de gjenspikrede vinduene siden det skulle skjerme den lille mot alt onde utenfor. Og med den manglende kunnskapen om verden rundt seg blir forståelsen av det onde bare ondere.

Jaybird har vunnet flere viktige (tror jeg) priser hjemme i Finland. Lauris tegninger er praktfulle og mesteparten av historien er uten dialog. Jeg ville kalle Jaybird en billedbok for voksne. Noen av anmelderne har nevnt at de fant en strime av håp i historien, men det må ha gått meg hus forbi. Det var allikevel en annerledes fornøyelse å lese denne serien. Det hører med til historien at Lauri er motsatt kjønn av meg og at det er alltid gledelig å oppdage nye talentfulle kvinnelige serieskapere. Det denne serien har til felles med den jeg har skrevet om tidligere er at begge er utgitt på Dark Horse Comics.