Tilbake i 1975 bestemte DC seg for å gi The Joker sin helt egen tittel. The Joker: The Clown Prince of Crime kom bare med 9 nummer før den gikk inn. Så i 2013 kom den samlede utgaven og det er den den jeg har tenkt å nevne i dette innlegget (biblioteket har den). Bare for å trekke en tråd tilbake til forrige innlegg så skrev Elliot S Maggin fire av disse historiene, Denny O`Neil skrev også fire og Martin Pasko den siste. Som tilfellet var med de fleste av Maggin`s historier så er det ikke han som briljerer her heller. Greit nok håndverk, men det er ikke for ingenting at O`Neil er en av de store amerikanske tegneserieforfatterne.
Den The Joker en møter her er ikke den rabiate utgaven en har sett i de siste årene, men en massemorder fra en mer «uskyldig» tid. Hvor ofrene ler seg selv til himmelriket etter å ha pustet inn hans lattergass. Nå blir det ikke altfor mange ofre og historiene vektlegger det humoristiske. Den som ikke dukker opp i noen av dem er The Batman. Det hadde kanskje spolert noe av moroa. The Joker pendler fra sin celle på Arkham Asylum, til sin Ha-Hacienda og bobilen som er Ho-Ho-Home away from home.
De The Joker treffer i løpet av serien er blant annet The Creeper (hvis sivile status er Jack Ryder tv-reporter og hvor en vanskelig kan kalle hans alter ego en tradisjonell helt), Two-Face, Green Arrow og Black Canary og en skuespiller som spiller Sherlock Holmes for så å bli ham. Noen av tegnerne er Jose Luis Garcia-Lopez, Irv Novick og Tex Blaisdell. Navn som utmerket seg i denne perioden som senere er blitt kalt The Bronze Age of Comics. Og hvor gravalvoret ennå ikke hadde mørkelagt det meste. Det hele er altså uskyldig moro fra en tid som var mye alvorligere enn nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar