Attende november 1978 beordret lederen av The People`s Temple, Jim Jones, 912 mennesker, også barn, til å begå kollektivt selvmord. Bryan Talbot`s Grandville: Noel starter med at kultmedlemmer blir oppfordret til drikke en spesiell drikk som skal gi dem opplysning og innsyn i guds mysterie. Lederen er en praktfull hvit enhjørning. Nå ble det ikke slik og lederen og hans nærmeste ser medlemmene dø av giften de har drukket og setter så kursen mot Paris. Dit er også Scotland Yard inspektør Lebrock på vei. Ute etter å finne en pike som har rømt hjemmefra og viklet seg inn i dette nye nettet denne kultlederen har spunnet. Og alt skjer i løpet av de første sidene i dette albumet.
Steam Punk kan være ganske festlig og Talbot`s verden er blitt ganske så mye mer omfattende og interessant. Noe av det som er nytt her i dette fjerde albumet er fokuset på The Doughfaces eller oss mennesker. Det at det viser seg at all historie som omhandler disse er radert vekk og at menneskeheten har blitt utsatt for forfølgelser med nærmest fatale konsekvenser for arten. Nå står de på barrikadene og dette blir et mulig springbrett for vår sektleders nyfunnede politiske ambisjoner. Selvfølgelig tar han ikke parti med de som har hår i ansiktet, men velger å barbere det. Og så viser det seg at ting er litt annerledes over dammen.
Jeg har tidligere skrevet om to av de tre albumene som har kommet ut og må vel kunne si at dette fjerde er det mest ambisiøse Talbot har utgitt i serien. Det er også det mest underholdende og gir god grunn til ettertanke. Det skal komme et femte og siste album i serien, men det ligger et par år inn i fremtiden. Snart 63 år gamle Bryan Talbot har vel knapt hatt flere prosjekter på gang enn det han har nå. Det er allikevel verdt ventetiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar