No man is an island?

For en stund siden nevnte jeg her i bloggen Christophe Chaboutes The Park Bench og hvordan jeg lot meg imponere av den. Når jeg så skulle ta fatt på hans 384 sider lange grafiske roman Alone var det med forventninger. Ble disse innfridd? Vel, den som leser videre får se.

Kort innpå

Det er så lite jeg vet og så mye jeg misliker. En av disse er denne ikke minkende interessen for øl. Hvor hipstere, forståsegpåere og alle de som ser synsing som en eksakt vitenskap har en mening om dette brune vannet. Besudlet som det er med malt og humle. Hva vil alle disse og hvorfor? De av oss vokst opp på Sandnes, i de gyldne årene som var 80-tallet, vet at øl tjener en hensikt. Det å forbli edru i så kort tid som mulig etter at en startet å drikke det. Så kommer vi til det noen av oss mener en bør konsentrere seg om og som bør være det virkelig virkelige.