Hvis jeg hadde hatt talent
skulle jeg ha ønsket å gjøre det samme som Steffen Kverneland har gjort med sin
grafiske roman En frivillig død. Å lage et portrett av et menneske en har brukt
store deler av sitt voksne liv på å forstå. Hvor sønner blir gitt oppgaven av å
oppklare mysteriet våre fedre var og hvorfor de ble slik. I Kvernelands
tilfelle etter at faren tok sitt eget liv i godt voksen alder og for meg at
mitt faderlige opphav gikk seg vill i denne tåkeheimen kalt demens.
