mandag 20. april 2009

125. ubetydligheten


Tidligere har jeg skrevet om Neil Gaiman`s The Sandman. Etter nr. 75 var den jevnt slutt. Forlaget hadde forpliktet seg til å ikke la noen andre overta serien og de overholdt denne avtalen. Det som kan sees som et kompromiss ble at DC Comics ble gitt tillatelse til å lage en serie basert på flere av figurene de allerede eide ( Matthew the Raven, Cain, Abel , Eve og deler av The Dreaming) og de fikk råderetten over flere av Gaiman`s figurer(Goldie, Lucien, Mervyn Pumpkinhead og The Corinthian). I utgangspunktet var ideen at det skulle være en rekke miniserier med forskjellige forfattere og tegnere. De fire første nummerne var skrevet av Terry LaBan og tegnet av, en av mine favorittdansker, Peter Snejberg. Dette var historien om Goldie og hennes reise tilbake til røttene.

Etter en del nr. ble det klart at dette ikke fungerte og forfatteransvaret ble gitt Caitlin R Kiernan (hun er forfatter av science fiction og en rekke dark fantasy bøker og ble fort en leserfavoritt) og Peter Hogan ( han hadde jobbet veldig mye for 2000 AD og da spesielt på serien Durham Red, som hvis jeg husker rett er en spin off fra Strontium Dog). Hogan trekker seg litt senere ut og Kiernan blir den eneste forfatteren frem til serien går inn med nr. 60. The Corinthian og Matthew blir begge veldig sentrale figurer i historien og det er kanskje noe av det som gjør at serien aldri kommer i nærheten av The Sandman. Mangelen på det enorme og mye mer interessante rollegalleriet i The Sandman Og det henger vel og nøye sammen med at det å gå i Gaiman`s fotspor er en blandet fornøyelse. Allikevel er det nok av minneverdige øyeblikk i serien. Utvalget av tegnere og forfattere tidlig i serien er utradisjonelt og spennende og både Kiernan og Hogan har nok av ideer som ville vært fenomenale i hvilken som helst annen serie. Det var bare det at de ikke het Neil Gaiman. Biblioteket har nettopp fått samling nr. 2 av The Dreaming, Through the Gates of Horn and Ivory (den var på salg !), og for en hver Sandman fan er det nødvendig lesning.

Ingen kommentarer: