tirsdag 4. august 2009

Jacques Tardis historier ( II )


Fra beinhard sosialrealisme går en videre til epoken før 1. verdenskrig, hvis beskrivelse kan være uskyldens tid i europeisk historie. Herfra går en videre til Paris 1911 og det som i ettertid kan sies å være begynnelsen på slutten på denne uskylden. Rustningskappløp og polarisering er indikasjoner på at Europa snart vil kastes ut i krigen som skulle ende alle kriger.
I denne settingen er det de 9 albumene om Adele Blanc Sec finner sted. Adele er en frigjort kvinne i en tid hvor dette ikke er normen. En suffragette/kvinnesakskvinne uten behov for å stå på barrikadene. Hun har også en egen evne til å havne midt i diverse mysterier og konspirasjoner. Handlingen i de forskjellige albumene er hentet fra datidens populærlitteratur. Hemmelige sekter, mumier, gale vitenskapsmenn og alt dette foregår i et Paris ennå preget av fremtidsoptimisme. Det er som om Tardi har tatt tittelen På sporet av den tapte tid bokstavelig og så laget tegneserie av den .

1. Adele og uhyret
2. Dæmonen fra Eiffeltårnet
3. Den gale videnskabsmand
4. Vanviddets mumier
5. Salamanderens hemmelighed
6. Vanskabningen fra Saint-Martin kanalen
7. Alle hånde uhyrer
8. Mysteriet i dybet
Le labyrinthe infernal

To album som er løselig knyttet opp til denne serien er først Isens Dæmon. En fortelling inspirert av Jules Vernes science fiction romaner og datidens tro på teknologiens fortreffelighet. Det andre er Farvel, Brindavoine. Det inneholder to historier med Brindavoine som hovedperson (og hvis jeg husker riktig dukker han opp i serien om Adele). Jeg har nevnt Blomsten i Geværpipen og den andre er Farvel, Brindavoine hvor Brindavione ligger såret og husker tilbake til lykkeligere tider.

Ingen kommentarer: