mandag 4. juli 2011

Når en har glemt mer enn en kan huske

Det innlegget jeg skulle ha skrevet i dag viser det seg at jeg skrev for nesten halvannet år siden. Det var i grunnen litt irriterende siden jeg hadde forberedt meg en smule. Så tenkte jeg å skrive om en serie som ble utgitt på 80-tallet under tittelen Ardeur. En serie om tiden etter den 3. verdenskrig og hvor mesteparten av krigen har blitt utkjempet på de endeløse russiske steppene. Ardeur er for øvrig navnet på seriens hovedperson og som er en desertert fransk flyver på vei hjem. Så var det det at det er så lenge siden jeg har lest denne og at det finnes fint lite informasjon om serien og seriens skaper Alex Varenne på et språk jeg behersker. Ergo må jeg sette meg ned å lese dem på nytt. Det kom seks album av denne serien på dansk og det er ingen overdrivelse å si at de burde ha klassikerstatus. Videre kunne jeg ha skrevet om Jason og hans nye manusforfatter Fabien Vehlmann. Vehlmann har i løpet av de siste 15 årene rukket å bli en av de nye store manusforfatterne innen fransk-belgiske serier. Han har allerede blitt sammenlignet med Rene Goscinny. Noe som må være smigrende. Smigrende må det vel også være for Jason (John Arne Sæterøy) når han for første gang samarbeider med en manusforfatter og denne er en slik kapasitet. Hva jeg mener om dette samarbeidet vet jeg vel med all tydelighet, men så må jeg også finne tilbake til det som gjorde at jeg likte Jason en gang i tiden. Ellers så har dette albumet fått strålende kritikker og derfor bør en vel driste seg, og vel så det, til å få lest det. Tittelen er De 100 000 dødes øy. En serie jeg ikke har turt å skrive om ennå er Alexandro Jodorowsky og Moebius seks album om Inkalen. Ikke fordi de er så vanskelig å skrive om, men fordi en da også må nevne alt det som er kommet etter denne serien og det er forbaska mye. Juan Gimenez, Das Pastoras og Zoran Janjetov er noen av de som har tegnet serier basert på denne serien og jeg tror at antall album må nærme seg tredve. Så er det Moebius(Jean Giraud) som varierer mellom det guddommelige og pinlig banale og vist det i sin store og varierte produsjon. Jeg har allikevel ikke viet Moebius den plassen her i bloggen som han fortjener. Så dette var det jeg kunne ha skrevet om og slik ble det da altså ikke.

Ingen kommentarer: