Påsken er overstått og jeg har ikke spist en eneste Kvikk Lunch eller appelsin. Derimot har jeg fått lest nesten alle de seriene jeg hadde satt meg fore å lese denne høytiden. En av disse var antologien Nelson. Rob Davis (Judge Dredd m.m.) kom opp med ideen å samle en rekke britiske tegneserieskapere og fortelle denne historien. Medredaktør ble Woodrow Phoenix som for noen år siden kom med den smått geniale serien Rumble Strip. I alt ble det 54 serieskapere som sammen skulle fortelle historien til Nelson Baker. En historie for hvert år, en eller to til å fortelle den og det hele starter med fødselen i 1967 og ender i 2009.
Vår hovedperson er, tross navnet, en hun og er oppkalt etter puben hvor foreldrene unnfanget henne under biljardbordet. Hun er et i overkant kreativt barn og dette skaper problemer for henne tidlig i barneårene. Hun begynner da også i mer voksen alder innenfor yrker hvor det kreves dette ekstra kreative. Hennes aller beste venninne blir hun som vokser opp i et hjem hvor Jehova og vitnene hans bestemte. Nå ble ingenting enklere for denne når hun vokste til og innså at hun foretrakk kvinner. Både Nelsons barndom, ungdomsår og de årene av hennes voksne liv vi blir vist er glimrende fortalt og da spesielt med tanke på at det er så mange forskjellige stemmer som skal fortelle den.
Det at tegnestiler er vidt forskjellige skaper bare variasjon og viser hvor utrolig mange dyktige serieskapere en nå finner i Storbritannia. Og det blir til sammen en utrolig bra fortalt historie og for meg også med en viss gjenkjennelsesfaktor (80-tallet ?). Det er også en veldig utypisk antologi og samtidig kanskje den beste jeg noensinne har lest. Nelson kom ut i 2011 og overskuddet av salget av de 4000 første eksemplarene gikk uavkortet til organisasjonen Shelter som hjelper husløse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar