Uli Oesterle derimot er like gammel som meg og bosatt i München. Der utspiller handlingen seg i den grafiske romanen Hector Umbra seg også. Hovedpersonen Umbra er en mann som ikke er altfor mange årene unna fra å bli kalt middelaldrende. Det blir vel aldri fortalt hva han egentlig driver med, men en del av tiden hans går med til klubb- og kneipebesøk. Serien starter med at hans beste venn dør av en overdose. Deretter blir en annen venn, DJ`en Osaka Best, bortført. Kidnappingen er første ledd i et komplott og hvor de som står bak er helt ukjente for de fleste av oss. Hvis de lykkes vil det derimot få store konsekvenser for menneskeheten.
Dette kan synes litt mørkt og Umbra får litt til felles med John Constantine, men Oesterle veier opp dette med en god porsjon humor, en ny vri på livet etter døden og en genuin menneskelig innsikt. Tegningene har noe røft Tintinsk over seg og fungerer upåklagelig. I det hele gir tegningene en lysten å dra til München umiddelbart. Og for å avslutte kan jeg bruke et av sitatene som står bak på boken og fra en person jeg her litt sansen for, Mike Mignola: Uli Oesterle is a Genius and a Fountain of Inspiration.
1 kommentar:
Sølvpilen er belgisk. Jeg trodde også lenge at den var tysk, sikkert basert på samme, nå glemte, kilde som deg. I motsetning til de fleste kjente belgiske serier er den fra den flamske, ikke en franskspråklige delen av landet. Det samme gjelder også en annen westernserie utgitt i Norge, Bessie. Om dette også gjelder Buffalo Bill vet jeg ikke.
Etter en tur til Belgia i fjor satt jeg igjen med et inntrykk av at det også på tegneseriefronten er et skille mellom de to språkgruppene. Flamlenderne fortsetter å lese mye av sine egne ganske gammelmodige og stort sett langt dårligere serier. Nesten ingen flamske serier oversettes til fransk (og det så heller ikke ut til å være veldig mange av dem).
Legg inn en kommentar