Album nummer tre, Byen som ikke eksisterte, endrer ting seg. I en sliten industriby dør eieren av byens hjørnestensbedrift. Arvingen er hans unge datter. Hun får det for seg at hun skal gjøre godt igjen flere hundre års utbytting av arbeiderne ved å bygge idealbyen. Noe hun får med seg byens innbyggere på og det hele skal omsluttes av en stor kuppel. Her blir det politiske mer nyansert, og Bilal bedre, og konklusjonen kan kanskje sies å være at utopia blir litt kjedelig i lengden. Den sorte ordens falangister vil alltid være en av mine desiderte favoritter. Her er det to grupper fra den spanske borgerkrigen som 40 år senere finner ut at det verdt å gjenoppta kampen. Falangister og medlemmer fra de internasjonale brigadene reiser Europa rundt i sine forsøk på nedkjempe hverandre og under reisen blir både radikale og fascistiske miljøer introdusert. Å si at resultatet blir ulykksalig er en underdrivelse. Her får en en innføring i noe av den spanske borgerkrigens historie og en påminnelse om at veien til helvete er brolagt med fagre løfter og gode intensjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar