I 1989 stod jeg i, en nå nedlagt, tegneseriebutikk på Breitorget. Jeg hadde akkurat hundre kroner igjen av en altfor liten lønning . Jeg stod og vurderte to forskjellige miniserier på tre hefter hver. Det som var utslagsgivende var å få så mye tegneserier som mulig for pengene. De to seriene var Timothy Truman`s Hawkworld og Black Orchid av, for meg ukjente, Neil Gaiman og Dave McKean. Heldigvis valgte jeg Black Orchid. Hawkworld har jeg kjøpt i ettertid og den var ikke så bra. Black Orchid var Neil Gaiman`s første tegneserie på DC Comics. Hva som skjedde etterpå vet vel de fleste, for eksempel The Sandman. Figuren Black Orchid ble skapt i 1973 og hadde noen få og sporadiske opptredener i forskjellige blader.
Gaiman ble gitt, i likhet med Alan Moore ( SwampThing), Peter Milligan (Shade the Changing Man) og Grant Morrison (Animalman og The Doom Patrol), en gammel karakter og frie tøyler m.h.t. hvordan historiene skulle bli. Dette var begynnelsen på the british invasion i amerikanske tegneserier. Og det at de store forlagene laget serier for andre enn fjortis gutter. Black Orchid utmerket seg også med Mckean`s malte sider. Dette var en nyskapende superheltserie og ennå holder den mål. Lex Luthor var virkelig ond og Arkham Asylum hadde aldri blitt skildret mer realistisk. Hovedpersonen har gått fra å være et menneske til noe mer likt en menneske/plante med uante krefter, ikke ulik Swamp Thing, og i løpet av historien dukker da også Swamp Thing opp. Det samme gjør Batman. Serien var helt klart verdt den uken jeg gikk blakk etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar