En sørgelig melding

Dette er nesten en uke for sent og noe jeg vanligvis ikke gjør. Nekrologer bør skrives av de som vet nok om en persons liv og virke for å yte denne full rettferdighet eller en bør kunne lyve overbevisende nok. Jeg kan vel ingen av delene og det som gjør det enda vanskeligere er at denne tegneren aldri har vært en av mine virkelige favoritter. Allikevel er det ingen tvil om at denne serieskaperens særpreg lenge har fascinert meg. Gene Colan ble født i Bronx 01.09. i 1926 og døde 23.06. i år. Han hadde da jobbet for en rekke amerikanske forlag siden debuten i 1948. Allikevel var de viktigste seriene han tegnet for de to store. Av alt Colan tegnet for Marvel er hans versjon hans versjon av Daredevil det som står frem som noe av det ypperste(78 av heftene fra nr. 20 til 100 1966-73). Noen av de senere historiene(før Frank Miller overtok som tegner med nr. 158) ble trykket som bi-serie i Atlantic Forlags Hulk tidlig på 80-tallet. Og med det hadde jeg tenkt å nevne noe av det andre utgitt av Colan på norsk. I 1984 ga DC ut en maxi-serie på tolv hefter med Jemm Son of Saturn. Denne var skrevet av Greg Potter, tegnet av Colan og rentegnet av Klaus Janson. En historie om Jemm som kommer alene til jorden med sine overmenneskelige krefter og finner vennskap hos en ung gutt. Litt vel mye E.T., men det var lov på 80-tallet. De fire første av disse heftene rakk å bli trykket i de fire siste heftene av utgivelsen Gigant i 1985. En av de seriene hvor Colan tegnet flest hefter er Marvel`s Tomb of Dracula. Han tegnet alle de 70 heftene som kom ut mellom april 72 og august 79. Forfatteren var Marv Wolfman og rentegneren Tom Palmer. I perioden 1982-84 ga Atlantic Forlag ut bladet Dracula hvor de trykket disse historiene fra Tomb of, men hvor mange som ble trykket vet bare den som satt og skamredigerte originalene hos Atlantic. Historiene var ikke veldig spennende. Dracula var ond, ond, ond og greide allikevel å komme helskinnet fra de mest ødeleggende, det ville være feil å si livstruende, situasjoner. Tegningene var tidvis glimrende, men det ble for mye av det samme og Dracula forble fullstendig sjarmløs. Jeg hadde de fleste av disse utgivelsene og byttet dem mot noe jeg nå ikke husker. Og jeg synes å huske at jeg hadde gjort et veldig godt bytte. Tidlig 80-tall var et lavmål for DC`s superheltserier og i 1982 ble de tre norske seriene Supermann, Lynvingen og Superboy slått sammen til Superserien som kom hver fjortende dag. I de to neste årene ble antall utgivelser halvert til tretten. Colan gikk til DC tidlig på 80-tallet etter en faglig uenighet med Marvel. Hos DC fikk han ansvaret for å tegne Batman og Detective Comics og tegnet vekselsvist hver av titlene og de han ikke tegnet var det tegnerne Don Newton(1934-84)/Dan Adkins som tok seg av. Disse seriene dukket så opp i Superserien i 1984-85. I en av Colan`s historier blir Batman og Robin dødelig betatt av en overjordisk vakker kvinnelig vampyr og i en annen får Catwoman et aldri så lite sammenbrudd. Det som allikevel gjør at Batman historiene fra denne tiden ikke er blant mine favoritter er at historiene i de fleste tilfellene var gjort bedre før. Colan`s tegninger er det derimot ingenting å utsette på. I 1984 og 1985 tegnet Colan de to firehefters miniseriene om Nathaniel Dusk. En privatdetektiv i 1930-årenes New York. Skrevet av Don McGregor og tenkt utgitt i norske Thriller fra nr. 6 1990. Slik ble det ikke. Colan og McGregor samarbeidet også på flere andre serier som Ragamuffins og Detectives Inc, men aldri utgitt på norsk. Colan var en av de få amerikanske tegnerne som utviklet sin helt egen særegne tegnestil og det er uendelig trist at han nå sannsynligvis tegner for en helt annen oppdragsgiver.